Havforskningsinstituttet bruker tokt for å belyse tre sider ved lakselusproblemet:
1. Hvordan er de fysiske forholdene i fjorden? Undersøkelsen leder frem til modellen for drift av lakseluslarver
2. Hvor mye lakselus er det frittlevende i sjøen på våren? Dette testes ved å sette ut testmerder med oppdrettsmolt fri for lus på starttidspunktet (se Kyst og havbruk 2009 kap 3.6.1)
3. Hvor mye lakselus er det på villsmolten i år? Dette kan man kun finne ut ved å tråle etter villsmolten med spesialutviklet trål.
Høy temperatur – mye lus
Gjenfangstene av smålaks i 2003 viste at overlevelsen til smolt som ble sluppet i løpet mai 2002 ikke ble påvirket av lakselus, men at ubeskyttet smolt som vandret ut i juni hadde mer enn doblet dødelighet. Dette kan samsvare med at lakselusen formerer seg hurtigere og blir flertallige når temperaturen øker utover våren. Det viser også at tidspunktet for utvandring er viktig for om villaksen treffer mye lus eller ikke.
Havforskningsintituttet har studert påslag av lakselus ved utsett av testmerder for Sognefjorden (1999 til 2003), Hardangerfjorden (2004 - ) og Osterfjorden (2007 - ). Våren 2009 ble dette utvidet med merder i Namsen området, Folda og Porsanger. Disse resultatene er beskrevet i kyst og havbruksrapporten seinest i 2009 (kap 3.6.1).
Lav temperatur – mindre lus
Allerede fra 1993 og fremover noen år ble det vist en klar sammenheng mellom vintertemperatur og mengden lakselus. I tre vintre 93/94, 94/95 og 95/96 ble det satt laks i sjø som ble fulgt opp med registreringer av lakselus hver måned. Nivået av lakselus viste klar sammenheng med vintertemperaturen. Hvis denne var under gjennomsnittet var det mindre lus enn de årene som lå over gjennomsnittet.
Gjennom bruken av smoltmerder for å se på nivået av lakselus når villaks vandrer ut til havet har vi ett godt grunnlag for å sammneligne mellom år og opp mot vintertemperaturen. I Hardangefjorden hvor vi har den lengste serien med utsett av smoltmerder var det våren 2008 mer lus enn noen av de andre årene. Det ble også en vanskelig sommer for sjøørreten. Vi var derfor bekymret for hva våren 2009 ville vise. Da fant vi det laveste nivået av lakselus i smoltmerder siden undersøkelsen startet. Vinteren 2008/2009 var meget kald og produksjonen av lakselus var derfor meget liten.
Redusert vekst
Lakselus reduserte veksten hos laksen i havet mer enn vi hadde grunn til å tro på forhånd. Laksen som var beskyttet mot lakselus da den vandret ut som smolt i 2002, var ca 30 % større enn kontrollgruppen da de kom tilbake til elven i 2003. Denne forskjellen ble også funnet for de slippene som ikke hadde forskjell i overlevelse som en følge av lakselus. Dette kan bety at den primære effekten av lakselus er redusert vekst, og at påviselig dødelighet blir som toppen av isfjellet som manifesterer seg ved ekstra høye lakseluspåslag. Redusert vekst i svake, ville bestander kan i verste fall føre til en svekkelse av reproduksjonspotensialet.
