Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Effekter av lakselus og vaksineutvikling

Havforskningsinstituttet bruker mange ulike teknikker for å belyse effekten av lakselus, hvorav noen er fokusert på dokumentasjon av faktiske virkningen mens andre studerer biologien til lusen og bruker dette i arbeidet imot nye løsninger til bekjempelse av lakselus.

Estimering av lakselusindusert dødelighet på laks

Når det gjelder vurderinger av uheldige miljøvirkningen av lakselus på ville laksefisk, så er et av de mest sentrale spørsmålene om utvandrende laksesmolt (unge laks klare for utvandring fra ferskvann til saltvann) blir smittet med så mange lakselus at overlevelsen påvirkes negativt. En av metodene som har vært benyttet for å studere dette, er utsettinger av merket laksesmolt. Halvparten av smolten blir behandlet mot lakselus før slipp, og gjenfangstene de påfølgende årene av behandlet og ikke behandlet voksen laks blir sammenlignet for å få et estimat for den økte dødeligheten som eventuelt kan tilskrives lakselus.

Ved hjelp av denne metoden har den lakselusinduserte dødeligheten blitt estimert ved hjelp av smoltslipp i både Irland og Norge. Den gjennomsnittlige estimerte effekten av lakselus har variert noe mellom ulike studier, men anslagene estimerer at antall voksne laks som vandrer tilbake fra havet har blitt redusert med fra 10 til 30 % som følge av lakselus.
 
Havforskningsinstituttet bidrar til disse forsøkene ved årlige utsettinger av lakselusbehandlet smolt av Daleelv-stamme som settes ut i Osterfjordsystemet. Smolten har blitt satt ut på ulike steder langs utvandringsruten fra den indre fjorden til kysten. Både tid og sted varierer mellom utsettingene, slik at resultatene samlet sett kan gi ett inntrykk av hvordan smittepresset av lakselus har vært. Det er et kjennetegn ved disse forsøkene at effekten av å beskytte smolten varierer betydelig mellom ulike smoltslipp. I gjenfangsten fra noen grupper er det ingen antydning til at lakselus har hatt noen negativ påvirkning, men den er svært klar i andre. Dette tyder på at risikoen for å bli smittet varierer betydelig i tid og rom, og følgelig at lakseluslarvene ikke er jevnt fordelt i sjøen. Denne tilsynelatende ”vilkårligheten” samsvarer bra med Havforskningsinstituttet sin spredningsmodell for lakselus som estimerer hvordan lakseluslarvene som klekkes på oppdrettsanlegg spres og i noen tilfeller oppkonsentreres lokalt av de rådende strømforholdene.

Vaksineutvikling

Havforskninginstituttets deltar i flere prosjekter hvor hovedmålet er å bruke molekylærbiologiske metoder til å utvikle vaksiner rettet imot lakselus. I disse prosjektene inngår også studier av biologien til lakslusen siden denne type informasjon er viktig for å finne frem til gode vaksinekandidater.

PrevenT-prosjektet (avsluttes i 2015): Gjenstående aktiviteter i dette omfatter beskrivelse av kjønnsbestemmelse i lus, beskrivelse av metodeutviklingsaktivitet, beskrivelse av proteaseregulering samt avrapportering av testvaksineresultat. Videre gjenstår analyser av populasjonsspesifikke egenskaper overfor variasjoner i temperatur og saltholdighet.

SLRC-SeaLice ResearchCentre (2011-2016/19) er et stort prosjekt som fokuserer på ulike aspekter av lakselusbekjempelse. Disse inkluderer utvikling av fôr som begrenser lusepåslag, vaksiner og kjemikalier. I tillegg studeres laksens immunrespons ved luseinfeksjoner.

LouseOff-prosjektet, som er et samarbeid med Pharmaq og Veterinærinstituttet startet høsten 2014 og har som mål å utvikle en lakselusvaksine.

Sekvenseringen av lakselusens genom

Genomet, altså arvestoffet til lakselusen er sekvensert og det videre arbeidet med å utvikle verktøy til bruk av dette er på gang i samarbeide med SLRC. Her vil vi få mulighet til ikke bare å vite hvilke gener lakselusen har, men også når de er uttrykt og i noen tilfeller hvilken funksjon de har. Dette blir et svært verdifullt verktøy fremover.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Kontaktpersoner

Sussie Dalvin
454 20 055