Spredning av lakselus avhenger både av de fysiske forholdene i sjøen og av lusas biologi. Beregninger av hvordan denne spredningen skjer via fjord- og kyststrømmer kalles modellering. Forskerne skal finne ut hvor driftrutene er og hvor fort luselarvene driver. Denne informasjonen vil en så sammenholde med lusas «smitteperiode», det vil si hvor lenge lusa kan slå seg ned på en laks.
Jakten på smittebelte
Lakselusa spiser ikke før de sitter på en vertsfisk, og det er kun på det tredje stadium (copepoditt-stadiet) den kan slå seg ned på laksen. Denne perioden er begrenset i tid, og for oppdretterne vil det være viktig å vite at rundt neste nes vil det være ganske trygt for lakselus, mens kystområdet fem nautiske mil lenger sør er et svært utsatt «smittebelte». Hvor dette «smittebeltet» finnes, må også beregnes ut fra bl.a. vanntemperaturen, ettersom utviklingen fra egg til ulike larvestadier varierer med nettopp temperaturen i sjøen - raskere i varmt sjøvann enn i vann som er noen grader kaldere. Forskerne har gjennom laboratorieforsøk fått mye kunnskap om «temperaturhistorien» til de frittsvevende stadiene til lakselus. De har også gjort forsøk med å smitte lusefri laks med copepoditter (lus som er klare til å slå seg ned på et verstdyr).
Havbunn, ferskvann og tidevann
For å forutsi hvordan lakseluslarver sprer seg i en fjord må vi vite hvordan vannmassene forflytter seg. Da må vi ha informasjon om alle forhold som virker inn på strømmen:
- Havbunnen består av fjell og daler, akkurat som vi har på land, og dette påvirker vannstrømmen. Kvaliteten på vannet er også viktig
- Ferskvann fra elvene, brakkvann og saltvann fra havet har forskjellig tyngde, og vil virke inn på strømbildet. Derfor er saltmålinger viktige
- Tidevannet er en viktig faktor, men for dag-til - dag- variasjoner er særlig vind en drivende kraft som betyr mye for strømmen, og det er store lokale forskjeller i vinden innover i fjordene.
Modellsimuleringene som er gjennomført på grunnlag av disse målingene, viser da også at strømmen varierer svært mye, og at spredningen av lakselus kan variere fra ingenting til mange titalls kilometer i løpet av noen få dager. Kunnskap om de fysiske forholdene i våre kystfarvann kombinert med omfattende kunnskap om lakselusas biologi kan fortelle hvor en bør/ikke bør legge lakseanlegg om en mest mulig vil unngå lakselussmitte fra fjord- og kyststrømmene.
