Hopp til hovedteksten
Lakselus
Utskriftsvennlig versjon

Generell biologi

Lakselus er en parasitt som kan angripe all laksefisk. Den lever naturlig i saltvann, men i områder med mye oppdrett har det de siste årene vært en økning i antall lakselus i vannet. Lusa spiser laksehud, og fisken kan dermed utvikle store sår som kan medføre redusert vekst og svekket helsetilstand. I verste fall dør fisken. Livssyklusen til lakselus er bl.a. avhengig av temperaturen. Høy temperatur korter ned tiden fra lusen klekker og til den er kjønnsmoden.

Laks er mest utsatt for lus noen uker om våren når smolten svømmer fra elvene, forbi oppdrettsanlegg i fjordene og langs kysten, og ut i havet på beitevandring. Kommer den seg ut i havet med ingen eller lite lus, er det større sannsynlighet for at den overlever og kommer tilbake til elva si for å gyte.

For sjøørrett og også sjørøye i nordlige deler av landet, er situasjonen annerledes. De beiter i fjordene og langs kysten med oppdrettsanlegg hele sommerhalvåret og utover høsten, og er dermed langvarig utsatt for lakselus i hele denne perioden.

Laks med lus

Laks med lus.

Foto: Samantha Bui

Har flere livsstadium

Lakselus er et lite krepsdyr, og som andre krepsdyr har også den flere livsstadium. Utseendemessig gjennomgår den også store endringer fra den klekker og til den er voksen. De ulike stadiene er:

Stadium 1-3:
De første stadiene kalles nauplius (1 og 2) og copepoditten. Da er lusen frittlevende og svømmer i vannmassene. Det er copepoditten som infiserer laks. De spiser ikke før de eventuelt finner en vert, og dør av sult dersom de ikke klarer å finne en. Levetiden til copepoditten varier fra en uke til en måned avhengig av vanntemperaturen. Hvis copepoditten finner en laksefisk hekter den seg fast i huden, gjerne på buksiden eller finnene. Copepoditten er liten (0,8 mm) og kan derfor være vanskelig å se på laksen. Når den har funnet et egnet sted å slå seg ned, begynner den å spise og skifter etter hvert skall og når stadiet Chalimus I. Under skallskiftet holder lusen seg fast med et frontalfilament.

Stadium 4-5:
På stadiene Chalimus 1 og 2 er lusen fastsittende, det vil si at den ikke flytter rundt på fisken. Chalimi er festet til laksefisken med et frontalfilament. Chalimusstadiene var tidligere delt i fire stadier, men nyere studier har vist at det bare er to.

Stadium 6-8:
Når lusen er nærmer seg voksen kommer den i de mobile stadiene (preadulte 1 og 2 og adulte), den sitter ikke lenger fast men kan bevege seg rundt på laksens hudoverflate. Fra det første preadulte stadiumet er det mulig å se forskjell på kjønnene. Det kan sees spesielt på kjønnssegmentet: hunnene har her en mer trekantet form mens hannenes kjønnssegment er mer tønneformet. Denne forskjellen blir mer uttalt hos preadult II og adulte lus. Bare voksne dyr kan reprodusere, men siden hanner utvikler seg fortere kan man ofte observere voksne hanner sittende på preadult 2 hunner hvor de passer på å være de første til å befukte hunnen så snart den er gått igjennom sitt siste skallskifte til adult. Først da kan hun pare seg. De voksne hunnene produserer par med eggsekker som inneholder 150-400 egg/sekk. Hunnen bærer eggene til de klekker og frigis til vannmassene som nauplier.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Kontaktpersoner

Sussie Dalvin
454 20 055