Hopp til hovedteksten
CTD
Utskriftsvennlig versjon

Oseanografi

Ordet oseanografi kommer fra gresk og betyr beskrivelsen av havet. Oseanografi kan deles inn i flere tema, blant annet fysisk og kjemisk oseanografi. Fysisk oseanografi er studiet av de fysiske prosessene i havet, da spesielt de fysiske egenskapene til sjøvann og bevegelser av vannmassene. De parameterene som brukes i beskrivelsen av havet er hovedsakelig temperatur, saltholdighet, strøm og vannstand.

Fysisk oseanografi studeres av flere grunner:

  • De fysiske forholdene bestemmer livsbetingelsene for livet i havet, på alle nivå fra plankton til fisk og hval. Fysisk oseanografi er dermed grunnleggende for marin økologi og fiskeribiologi.
  • Havet er en viktig del av det globale klimasystem. For eksempel bidrar sirkulasjonen i Atlanterhavet (med Golfstrømmen) til  at klimaet i Norge er eksepsjonelt mildt i forhold til den nordlige beliggenheten.
  • Kunnskap om bølger, stormflo og tsunami er viktig for sikkerheten til aktivitet på havet og for befolkning i sårbare kystområder.
  • Forurensning i havet spres med havstrømmene. Oseanografisk kunnskap og modeller er viktig både ved akutte utslipp og for å kartlegge langtransport av forurensning.
  • Ikke minst er fysisk oseanografi er et fascinerende fagfelt. Faget spenner fra ekspedisjonspreget feltaktivitet og moderne elektronisk instrumentering til avansert dataanalyse, numerisk modellering og matematisk teori.

Fysisk oseanografi

Beskrivelse av temperatur, saltholdighet og strømforhold i de norske havområdene:

og langs norskekysten:

 

Kjemisk oseanografi

Overvåkning av havets kjemiske komponenter:

 

Oseanografiske data

Havforskningsinstituttet samler kontinuerlig inn store datamengder fra alle norske havområder. 

Kyststasjoner:

Overvåkningsbøyer:

Toktdata:

 

Kontaktpersoner

Jan Erik Stiansen
952 93 712