Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Torskelarver og vertikalfordeling

For plankton organismer slik som torskelarver, er det mange faktorer som påvirker muligheten for å overleve den kritiske fasen gjennom egg og larvestadiet. Torskens egg utvikles til larver i løpet av tre uker avhengig av vanntemperaturen.  Høyere vanntemperatur gir raskere utvikling enn kaldere vann og utviklingen vil derfor gå raskere i for eksempel mai enn i april.  Ved klekking er torskelarvene rundt 4 mm store og deres egenbevegelse er begrenset av larvenes tilstand (utvikling, størrelse, tilgjengelig energi).

 Ved klekking er larvene utstyrt med en plommesekk som gir dem næring for de første 3-5 dagene, men for å unngå å sulte er larvene avhengige av å ta til seg næring så snart som mulig.  Rett etter klekking driver larvene mer eller mindre passivt rundt i vannet og er avhengig av å klekkes i et område som er rikt på mat.  I denne perioden gjør også torskelarvenes begrensede bevegelighet dem sterkt utsatt for predasjon fra både bløtdyr, slik som maneter, og fra større fisk slik at dødeligheten er høy.

Risikabel leting etter mat

Observasjoner viser at torskelarvene rett etter klekking oppholder seg stort sett i overflatelaget (de øvre 20 m av vannsøylen) hvor mattilgangen er relativt god.  De gode lysforholdene i overflaten gjør det lettere for torskelarvene å finne mat siden de er visuelle jegere, men øker samtidig larvenes sannsynlighet for selv å bli spist av større fisk.  Etterhvert som larvene vokser og utvikler bedre svømmeegenskaper kan de utnytte stadig større deler av vannsøylen.  Observasjoner tyder på at torskelarver starter å bevege seg vertikalt i vannsøylen når de er 6-8 mm og at de har en aktiv vertikal adferd når de er 9-13 mm.  Dersom torskelarvene kan forflytte seg opp og ned i vannsøylen gjennom dagen er de bedre i stand til å redusere sannsynligheten for å bli spist ved å oppholde seg på dyp der lysmengden er lavere enn ved overflaten, men fortsatt sterk nok til at larvene ser byttedyr de kan spise.

Modellerer larvenes individuelle adferd

En nyere studie kombinerer observasjoner med en matematisk modell, en individbasert modell (IBM) for fisk, til å undersøke hvordan ulike miljøforhold påvirker den vertikale fordelingen av torskelarver i vannsøylen.  Observasjonene beskriver de biologiske og fysiske forhold samt vertikal fordeling av torskelarver i Lofoten i mai 1991 og 1992.  Ved å benytte observerte verdier av lys, vind, temperatur, og fordeling av dyreplankton kan man modellere forholdene i vannkolonnen slik torskelarvene opplever dem.  Modellen beregner dermed fødeinntak, adferd og fysiologisk tilstand til hver enkelt fisk på bakgrunn av observasjonene for miljøet.  Adferd modelleres ved å anta at torskelarvene beveger seg vertikalt i vannsøylen slik at de til enhver tid vil redusere risikoen for å bli spist og samtidig øke mulighetene for å finne mat.  En slik vertikal adferd er ofte observert i naturen både hos fisk og dyreplankton.  Modellresultatene kan dermed sammenliknes med observerte vertikale fordelinger av torskelarver for å undersøke hvilke faktorer som til enhver tid er avgjørende for den observerte fordelingen av torskelarver.

Tryggest tilværelse for larvene i dypet

Når det er lite mat i vannsøylen oppholder torskelarvene seg helt i overflaten for å spise selv om dette medfører en høyere sannsynlighet for å bli spist av bløtdyr og andre fisk.  Alternativet er å sulte.  Ettersom tilgangen og fordelingen av mat (dyreplankton) endrer seg over tid forandrer også den modellerte vertikale distribusjonen av torskelarver seg.  Høyere tetthet av byttedyr gjør at torskelarvene fordeler seg dypere i vannsøylen siden de kan opprettholde fødeinntaket ved lavere lys intensitet.  En dypere fordeling av torskelarver finner man også når turbulens (blandingsprosess) i vannsøylen øker.  Årsaken er at småskala turbulens øker antall byttedyr som bringes inn i larvens synsfelt selv om både torskelarven og byttedyret ikke beveger seg.  Turbulens øker dermed påtreffsraten (antall tilfeller av kontakt per tid) mellom torskelarve og byttedyr og bidrar til at larvene kan opprettholde et høyt fødeinntak selv ved lave byttedyrstettheter eller ved mindre lysintensitet.  Når vinden ved overflaten er høy, er også turbulensen i vannsøylen høyere, noe som gjør at torskelarvene kan bevege seg dypere hvor det er tryggere å oppholde seg samtidig som de opprettholder høy vekst (Fig. 1) 

Torskelarver
Figur 1. a) Modellert vertikal fordeling av torskelarver i Lofoten i 1-8 mai 1991 der effekten av turbulens på vertikal adferd er slått på (heltrukken blå linje) eller slått av (stiplet rød linje) i den individ-baserte modellen for torskelarver. Det ble benyttet 100 torskelarve-individer med en størrelse på 7 mm i modellen. Standard avviket mellom individene er vist som grått felt rundt middelverdien. Også vist er b) modellert mage fullhetsgrad (0-100%) og c) turbulensen i vannsøylen beregnet fra vinden ved overflaten for det dypet torskelarvene oppholdt seg. I panel d) vises den observerte prosentvise fordelingen av torskelarver med dypet der maksimum antall larver ble observert er vist som en rød linje. Grå horisontale bokser viser periodene for natt da det er vanskelig å finne mat.

Kontaktpersoner

Trond Kristiansen
+1 20 26 04 25 55