Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Modellert smittespredning

En bærekraftig havbruksnæring krever kontroll med spredning av sykdom. I det marine miljøet transporterer vannmassene effektivt smittsomme sykdommer fra en lokalitet til en annen. Det er derfor essensielt med god kunnskap om strømforholdene i et område for å forstå spredningen av sykdomsfremkallende mikroorganismer og parasitter.

Spredningsmodeller er et nyttig verktøy som kan brukes for å kartlegge hvordan smitte spres med strømmen mellom ulike lokaliteter, men også hvordan det lokale miljøet med ville fiskebestander påvirkes. Spredningsmodeller krever god kunnskap om smittestoffet (levetid, uttynning, eventuelt adferd ol.), men resultatene gir en oppløsning i rom og tid som er vanskelig å oppnå ved feltobservasjoner.

Dersom en har informasjon om levetiden til et smittestoff kan spredningsmodeller for eksempel brukes til å forklare hvor observert smitte i et område kommer fra. Andre bruksområder for spredningsmodeller er f.eks kartlegging av område berørt av avfall fra oppdrettsanlegg (feses, forspill, kjemiske behandlinger o.l.).

I dag modelleres spredningen av reelle utslipp lakselus fra oppdrettsanlegg i utvalgte norske fjordsystem (Hardangerfjorden, Romsdalsfjorden, Namsen og Altafjorden). Resultatet brukes sammen med observasjoner av lus på vill fisk til å beregne smittepresset i de observerte områder, og gir informasjon om hvor smitten stammer fra. Arbeidet inngår i risikorapporten som årlig blir lansert ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Spredning av lakselus
Modellert tetthet av smittsomme lakseluslarver fra oppdrettsanlegg i Altafjorden i perioden 15. Juni til 15. Juli 2013 fra rapporten: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013