Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Egg- og larvedriftsmodeller

Ved Havforskningsinstituttet har det vært arbeidet med denne type modeller i flere tiår, for en rekke ulike arter. Formålet er i hovedsak vært å studere naturlige rekrutteringsprosesser. Dette dreier seg om tobis i Nordsjøen, nordøst-arktisk torsk, norsk vårgytende sild, polartorsk, lodde, kolmule og blåkveite. 

Transportmodeller brukes for drift og spredning av planktoniske organismer som driver fritt med strømmen og har en begrenset evne til å velge sitt eget dyp. For næringssalt og planteplankton brukes ofte konsentrasjonsbaserte modeller, mens egg og larver som regel spres med partikkelbaserte modeller.  

Partikler representerer egg og larver

For egg- og larvedrift er partikkelkonseptet godt egnet. Slike modeller krever ikke så mye regnetid. Hver partikkel har sin egen identitet, altså vi vet hvor den startet, hvor den var i går osv. Dette gjør det enklere å beregne mulig overlapp med forurenset stoff dersom den driver i et forurenset område. Partikkelkonseptet passer også til individbaserte biologiske modeller som inkluderer individuell vekst og overlevelse, som avhenger av f.eks. temperatur og mattilgang.

Vertikalfordelingen bestemmer transporten

Tidligere studier har vist at vertikalfordeling av egg og larver har stor betydning for horisontal spredning og ulik miljøpåvirkning. Siden vertikalfordeling av egg er avhengig av flyteevnen, mens larvene kan svømme vertikalt, er det naturlig å håndtere disse to stadiene ulikt. Dette gjøres enkelt ved at transportmodellen flytter partikler horisontalt, mens vertikalfordeling avhenger av om partikkelen er et egg eller en larve. Vertikalfordeling av egg avhenger av tetthetsforskjellen mellom egget og vannmassene, mens larvene kan vandre vertikalt, typisk i de øvre 50 m av vannsøylen.

En mulig årsak til aktiv vertikalvandring av fiskelarver er dersom både byttedyr og predatorer er til stede samtidig. Da må larvene avveie fordelene ved å stå høyt i vannsøylen for bedre å se sine byttedyr samtidig som de lettere unngår å bli spist av predatorer ved å gå lengre ned i vannsøylen. De få observasjonene som foreligger av vertikalvandring av larver gjennom ett døgn antyder en slik adferd men med mange unntak. Flere observasjoner, med samtidige observasjoner av både byttedyr og mulige predatorer, vil være avgjørende for å forstå disse prosessene.

Operasjonell larvedrift

Egg- og larvedrift modelleres både historisk, i sann tid og under forskjellige klimascenarier. En transportmodell for egg- og larvedrift for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild basert på havvarslene til MET oppdateres daglig i den pelagiske driftfasen for torsk og sild, typisk fra mars til september. Figur 1 viser observert og modellert fordeling av torsk og sildeyngel 1. september 2010. Transportmodellen er drevet av en havmodell med 4 x 4 km oppløsning og døgnmidlet strøm. Fordelen med et slikt varsel er at man kan i løpet av kort tid gi et kvantitativt mål på overlapp av gyteprodukter og eventuelle utslipp av for eksempel gass og olje. Det kan også bidra inn mot feltundersøkelser for å kvantifisere dekningsgrad av gyteprodukter, eventuelt endre dekningsområdet underveis. I motsetning til observasjonene gir modellen et kontinuerlig bilde på miljøeksponering gjennom hele driftsfasen. I tillegg til oppdatert status i sann tid kan modellene beregne mellomårlig variasjoner i miljøeksponeringer både historisk og i fremtidige klimatilstander.

Kontaktpersoner

Frode Vikebø
938 72 238
Trond Kristiansen
+1 20 26 04 25 55