Hopp til hovedteksten
Torsk
Utskriftsvennlig versjon

Merket torsk i Nord-Norge

Ved å gjennomføre systematisk og årlig merking av torsk på gyteområdene, vil vi få økt kunnskap om torsken og dens vandringer.

 Ved å merke med tradisjonelle papirmerker og mer nyutviklede datalagringsmerker, får forskerne informasjon om fisken faktisk vandrer tilbake til samme fjord for å gyte, tidspunkt for gyting, vandringskanaler, temperaturpreferanse, hvor i vannsøylen torsken befinner seg, distanse, hyppighet og hastighet på de vertikale vandringene osv.

Blant annet har forskerne ved å lese av merkene funnet at torsken på høsten står høyere i sjøen om dagen enn om natten.

Har du fått en merket torsk?

  • Noter fangstdato, fangstposisjon og dyp, samt hvilke redskap fisken ble fanget med
     
  • Fjern merket fra fisken og rapporter om eventuelle sårskader
     
  • Mål fiskens lengde, bestem kjønn og ta ut øresteinene
  •  
  • Send merket, øresteinene og informasjon om fisken

til
Havforskningsinstituttet
v/Kathrine Michalsen
Postboks 1870 Nordnes
5817 Bergen

Oppgi navn, adresse og kontonummer, da vil du få finnerlønn og informasjon om fisken og prosjektet.

Finnerlønn

konvensjonelle merker: Skrapelodd
Elektroniske merker: 200 kr for merker festet ved ryggfinnen, 500 kr for indre merke


Disse merkene brukes på torsk

Tradisjonelle merker

Det som kjennertegner disse merkene er at det står et nummer og en adresse på merkene. De lagrer altså ingen informasjon, men fungerer som en identifikasjon av fisken. Merkene vil gi informasjon om posisjon for utsetting og gjenfangst. Hvis fiskens lengde måles og øresteinene/kvannsteinene tas ut, vil vi også kunne si noe om vekst, alder, alder ved kjønnsmodning og hvor mange ganger fisken har gytt tidligere.

vanlige-merker350.jpg

Konvensjonelle merker finnes i flere ulike typer og kan variere i fargene (grønne, gule, rosa, blå), men alle har nummer og adresse. Foruten brukt på torsk blir disse merkene også brukt på kveite, breiflabb og blåkveite.

Elektroniske merker

Kalles også for datalagringsmerker eller selvregistrerende merker. De er hvite eller gjennomsiktige sylindere som inneholder sensorer som registrerer og lagrer dyp, temperatur, saltholdighet og lysintensitet ved gitte tidsintervaller. Sammen med informasjon om fiskens lengde og alder (fra øresteinene) vil disse merkene gjøre
det mulig å få detaljert kunnskap om fisken og dens vandringer. Vi er avhengige av at fisken blir
fanget og merkene sendt tilbake til oss slik at de kan tappes for data.

elektroniskemerker350.jpg

Sammen med informasjon fra fiskens ørestein kan disse merkene gi forskerne detaljert informasjon om torsken og dens vandring.

akustiskmerke86.jpg
Akustiske merker

Disse merkene sender ut lyd (ca. hvert 1500 millisek., med 158 desibel styrke) som blir oppfattet av 3  posisjoneringsbøyer som ligger i havoverflaten. Alle bøyene må motta signaler fra merket før man kan få oppgitt nøyaktig posisjon til hver enkelt fisk. For å kunne skille mellom ulike individer, sender merkene ut signaler med ulik frekvens. Ved hjelp av disse merkene kartlegges fiskens bevegelser i detalj (vi får oppgitt posisjon og dyp med få sekunders mellomrom). Forsøket kan foregå over et begrenset areal og over en relativt kort tidsperiode. Vi er ikke avhengige av at fisken fanges og merkene kan ikke brukes flere ganger. Merkene har blant annet blitt brukt til å undersøke om gytemoden torsk forsøker å unnvike oppdrettsanlegg.

Pit-Tag merker

Pit-Tagmerker215.jpg
Pit står for  Passive Integrated Transformer. Pit-Tag merkene er indre merker. De registrerer ingenting aktivt men fungerer mest som ein elektrisk coil som gir ein bestemt ID når det passerer magnetfeltet til en antenne. Disse merkene kan ha ulik størrelse alt etter hvor stor fisken er, og hvor sterke signalene må være når en skal registre fisk som passerer en antenne. Havforskingsinstituttet har utviklet en stor antenne for bruk i saltvann (det er spesielt vanskelig siden saltvann leder elektrisitet), og slike antenner har vi brukt til blant annet å registrere hvor mange ganger fisk i et område passerer gjennom en trål.

Når det gjelder torsk, har vi merket fisk både i ryggmuskulaturen og i overkjeven.

Merket torsk

Slik står merket dersom torsken er merket med et tradisjonelt merke i ryggmuskulaturen.

Arter som er merket:

Klikk på arten du har funnet merke på for å få vite mer om fremgangsmåten: