Hopp til hovedteksten
Periphylla2_Foto_Stein_Kaartvedt_Universitet_i_Oslo.jpg
Periphylla periphylla
Foto: Stein Kaartvedt, UiO
Utskriftsvennlig versjon

Fra sviende problem til ressurs

Norske fjorder fulle av maneter har skremt flere fra svalende sommerbad. I Asia har langt større manetinvasjoner ført til alvorlige miljøproblemer. Samtidig kan maneter være en ressurs innen helsekost, farmasi og fiskefôr. Havforskningsinstituttet er i gang med å se nærmere på manetens muligheter.

Av Anders Jelmert og Kjartan Mæstad

En del steder i verden, blant annet i Asia, har vi allerede sett at manetoppblomstring og manetinvasjoner har hatt alvorlige konsekvenser både for miljø, fiskerier og samfunnsøkonomi

I fjerne Østen har tettheten av maneter vært så stor at det har stoppet kjølevannsinntaket for motorene og skapt problemer for båttrafikken. I 2007 mistet Nord-Irlands største oppdrettsanlegg tilnærmet all fisk som følge av en manetinvasjon. Vi har hatt lokale oppblomstringer i en del norske fjorder. Noen av disse er viktige gyte- og oppvekstområder for kysttorsk.

Storspisende

Hva slags mekanismer som styrer oppblomstring av maneter og hva slags effekter de har, vet vi alt for lite om.  Siden maneter kan spise både fiskeegg, -larver og zooplanktonet som fiskelarvene skal leve av, kan storspisende maneter langs kysten ha innvirkning på flere fiskeslag.

I enkelte fjorder ser kronemaneten Periphylla periphylla ut til å ha utkonkurrert planktonspisende fisk som brisling og sild. Når disse bestandene går tilbake mister fiskespisende arter sitt næringsgrunnlag, og det ser ut som maneten kan bidra til å redusere kompleksiteten i næringsnettet og økosystemet.  

Men manetene har også flere mulige anvendelsesområder. For å lære mer om disse er Anders Jelmert nå i i samarbeid med SINTEF og NTNU i gang med et forprosjekt som har sett på utbredelse og volum, muligheter for kommersiell utnyttelse og mulige fangstmetoder for maneter i Trondheimsfjorden. 

Leter_etter_fisk_i_1_tonn_manet_v2.jpg

Leter etter fisk i ett tonn maneter.

Foto: Havforskningsinstituttet

Skattet ressurs

I Østen er maneten en skattet ressurs. Maneter nytes som helsemat og skal som ”folkemedisin” etter sigende kunne redusere blodtrykk, beskytte mot hjertelidelser, øke lungefunksjonen og redusere risiko for kreft.

Selv om manetene langs norskekysten trolig har størst kommersielt potensial som eksportvare, mener Jelmert det også kan ha flere anvendelsesområder her hjemme. Særlig gjelder dette som råvarekilde for farmasøytisk industri og som mulig ”functional food” i markeder som etterspør spesialtilpasset mat. Hvis det kan utvikles høstningsteknologi som er effektiv nok, kan en også vurdere andre anvendelser i andre deler av verden, f.eks som fôr til oppdrett av reker.

Av de fem prosentene av maneten som ikke er vann, er det mellom 1 og 2 prosent som er ernæringsmessig interessant. Det er relativt mye av proteinfiberen kollagen i manetene. Dette er en ettertraktet råstoff for kosmetikkindustrien.

Effektivisere fangst

Men om man skal klare å anvende maneter som ressurs, må det effektive høstingsmetoder på plass.

Skal en høste maneter som fôr- eller kollagenråstoff, må kan det være aktuelt å fjerne så mye som mulig av vannet om bord for å få tilstrekkelig mengde råstoff per tur. Videre bearbeiding og foredling kan så skje på land. En høsting av maneter som konsumprodukt må i første omgang føres til land hele, fordi produksjonsprosessen tar noe tid. Dette produktet er imidlertid såpass mye bedre betalt at dette kan være regningssvarende.

Kan vokse

Mulige metoder for utvinning av kollagen fra maneter ble presentert på et seminar i Trøndelag 21. og 22. april 2010. Resultatene var såpass positive at det trolig blir søkt om et større prosjekt som i tillegg til mer FoU om marked og produkter, også skal undersøke hva slags effekter mer omfattende høsting av maneter vil ha for lokale økosystemer.

Forprosjekt er finansiert av Fiskeri- og havbruknæringens forskningsfond og Nord-Trøndelag fylkeskommune.