Hopp til hovedteksten
Kiselalger (Skeletonema)
Kiselalgen Skeletonema.
Foto: Stig Bjarte Haugen
Utskriftsvennlig versjon

Næring fra fjordenes dypvann

Planter gir grunnlag for alt liv på jorden. I havet kalles plantene alger. Algene kan være mikroskopiske og sveve fritt i vannmassen eller sitte fast til underlaget som tang og tare. Algene trenger sollys og næringssalter for å trives og vokse. Lyset fra solen svekkes og spres av vann og partikler, og det blir fort mørkt i dypet. Derfor vokser alger best i de øverste vannlagene.

De fleste norske fjorder har næringsfattige vannmasser etter at algene har blomstret om våren. Siden det er nok av lys i sommerhalvåret, er det mangelen på næringsstoff som begrenser vekst av alger i norske fjorder. Algene er igjen mat for andre, f.eks. blåskjell. Ved kraftig nordavind strømmer næringsrikt vann opp fra dypet. Dette er et naturlig fenomen som stimulerer algeproduksjonen, men det skjer uregelmessig og har kort varighet. Ved å kopiere denne naturlige prosessen har vi i Lysefjorden i Rogaland tatt kontroll over tilgang på næringssaltene. Ved hjelp av enkel teknologi og ferskvann kan vi styre oppstrømning av næringssalter. Dette er en effektiv metode for kontrollert biologisk produksjon som kan brukes til økt matproduksjon, fange klimagassen CO2, gjenopprette næringstilførsel i fjorder med vannkraftverk, og som laboratorium gi unik kunnskap om fjordøkosystemer.

Fjordkultivering – fra ørken til dyrkbar mark

I løpet av de kommende 40 år er det behov for å doble matproduksjonen på jorden. I Norge har vi enorme arealer og vannvolum i kystsonen, og naturgitte forutsetninger for å produsere betydelig mer sjømat enn i dag. Utfordringen til de fleste norske fjorder er lav produksjon av planktonalger. Dette har vi løst med enkel teknologi som vist i Lysefjorden. Med vår metode kan vi i dag tredoble mengden av planktonalger i større deler av fjorden. I influensområdet vil vi også kunne produsere tre ganger mer skjell eller andre marine dyr som lever av planteplankton.

De områdene i verden som produserer mye skjell har god tilgang på næring. Eksempelvis er produksjonen av planktonalger nesten 20 ganger høyere i spanske fjorder (Rias) sammenlignet med typiske norske fjorder. Algeproduksjonen i de spanske fjordene er basert på naturlig oppstrømning av næringssalter. Det er sannsynlig at vi kan oppnå tilsvarende resultater for norske fjorder, kun ved å øke kapasiteten til metoden vi bruker i Lysefjorden. Styrt oppstrømning av næringsrikt dypvann har dermed enormt potensial til økt matproduksjon i norske fjorder.

Blåskjell. Foto: Ø. Strand

Fjerne klimagassen CO2 fra atmosfæren

Planter og dyr er hovedsakelig bygget opp av karbon, nitrogen og oksygen. Plantene bruker uorganiske karbon fra sjøvannet til å bygge organiske molekyler (som igjen kan konsumeres av dyr). Ved å øke produksjonen av alger i fjorden så binder vi mer uorganisk karbon. Det uorganiske karbonet i sjøvannet etterfylles av CO2 fra atmosfæren. Så ved økt produksjon av alger (og dyr) kan vi bidra til å redusere klimagassen CO2.

Eksakt hvor mye klimagass vi fjerner er noe uklart. Det skyldes først og fremst at vi ikke vet nøyaktig hvor store andeler av det bundne karbonet som bindes eller går ut av systemet, enten som høsting av biomasse eller som langtids deponering til bunn. Med dagens oppstrømning av næringsrikt dypvann i Lysefjorden viser våre beregninger at vi tar ut ca 2100 tonn CO2 per sesong. Dette representerer CO2-utslippet til ca. 2000 biler som går ca. 10 000 km per år, noe som sannsynligvis kan økes til vel 12 000 tonn hvis vi etterligner algeproduksjonen i spanske fjorder.

Restaurere fjorder med vannkraftverk

Fjorder som er påvirket av vannkraftverk går ofte glipp av næringssalter. Dette skyldes at vannkraftverkene slipper ut unormalt mye ferskvann om vinteren når det er kaldt og mørkt, og mindre om sommeren når behovet for elektrisitet er mindre. Dermed blir det færre næringssalter tilgjengelige for plantene i fjorden når de trenger dem, når det er nok lys til at algene vokser godt. I fjorder som er egnet for kontrollert oppstrømning av næringsrikt dypvann, kan en kompensere effekten av kraftverksutbyggingen med oppstrømningsanlegg.

Unikt fjordlaboratorium – forstå økosystemet

Næringssalter er helt nødvendig for at planter skal vokse og trives, men det finnes en balanse. Våre fjorder er typisk næringsfattige med lav produksjon og har potensial for å øke antall individer og arter. Samtidig kan for høye konsentrasjoner av næringssalter gi uønskede effekter og føre til endringer i økosystemet. I Lysefjorden kan vi studere hvilke effekter ulike næringssaltkonsentrasjoner har på økosystemet under kontrollerte betingelser. Dette gjør Lysefjorden til et unikt økosystemlaboratorium, også i verdenssammenheng.

Blåskjell

Et voksent blåskjell veier vel ti gram og kan filtrerer fem liter vann i timen. Vannet tas inn gjennom den frynsete åpningen til høyre. Den hvite ringen er utåndingskanalen.   

Hva med fremtiden?

I Lysefjorden finnes det første permanente anlegget for styrt oppstrømning. Havforskningsinstituttet ønsker å utvikle fasiliteten i sin forskning for å bedre vår kunnskap om økosystemene i fjorder, effekter av menneskelig påvirkning, også som grunnlag for å dokumentere de mulighetene som ligger i å bruke ferskvann til å løfte opp næringsrikt sjøvann fra dypet. Det er viktig å demonstrere metodens potensial for økt matproduksjon og til fangst av klimagassen CO2. Det unike fjordlaboratoriet i Lysefjorden kan også brukes i forskning som vil gi viktig kunnskap om en rekke andre forhold ved økt planteplanktonproduksjon og påvirkninger i økosystemet.

Fakta: oppstrømming av dypvann

  • Dypvann har en naturlig balansert sammensetning av næringssalter.
  • Ved styrt oppstrømning av dypvann løftes næringssaltene opp i lyset slik at de kan nyttes av planteplankton.
  • I deler av Lysefjorden kan styrt oppstrømning tredoble produksjonen av planktonalger og blåskjell.
  • Økt planteplanktonproduksjon binder klimagassen CO2.

Animasjon


Se animasjon.

 

Prosjekter

Kontaktpersoner

Tore Strohmeier
907 20 754
Øivind Strand
473 08 955
Jan Aure
913 22 983