Hopp til hovedteksten
Fjord
Utskriftsvennlig versjon

Den norske kyststrømmen

Kyststrømmen har sitt opphav i Skagerrak, følger hele norskekysten nordover og inn i Barentshavet. Kystvannet kjennetegnes ved lavere saltholdighet enn de omliggende vannmassene, den lave saltholdigheten har sitt opphav i utstrømning fra Østersjøen og ferskvannsavrenning fra land. Typiske strømhastigheter i kyststrømmen er 20-50 cm/s, men kan komme opp i over 100 cm/s. 

Ferskvannstilførsel, tidevann, vindforhold, atlanterhavsvann og bunnforhold er med på å styre oppførsel og egenskaper til Den norske kyststrømmen. Kyststrømmen har en vesentlig kilde i ferskvannstilførslene i Østersjøen og fastlands-Norge. Dette vannet blandes med Nordsjøvann og atlantisk vann, og driver nordover langs norskekysten som en kile-formet strøm med relativt lav saltholdighet. Saltholdigheten til Kyststrømmen øker gradvis etter hvert som mer og mer atlanterhavsvann blandes inn. Kyststrømmen er hovedsakelig drevet av tetthetsforskjeller, som for det meste er bestemt av saltholdigheten. Der kan også være en betydelig strømkomponent som er styrt av vannstandsforskjeller. Grenen med atlanterhavsvann som strømmer inn langs sydlige skråning av Norskerenna nord for Jylland, forlater Skagerrak under Kyststrømmen, men den blir noe utblandet med lavere saltholdighet.

Kyststrømmen

Figur. Hovedtrekkene i strømforholdene i kyststrømmen er vist som grønne piler. Røde piler er atlantisk vann.

Ferskvannstilførslene kan deles inn i tre hovedkilder. Det størst bidraget kommer fra Østersjøen (50 %), det nest største fra norske elver (40 %) og resten kommer via avrenning fra sørlige Nordsjøen, spesielt Tyskebukta. Variabiliteten i brakkvannstilførselen fra Østersjøen har størst innflytelse på den midlere sesongvariasjon i saltholdighet utenfor Sør-Norge. Transporten av kystvann langs kysten av Sør-Norge kommer ikke som en jevn, kontinuerlig strøm, men vekselvis mellom blokkerende og utflytende regimer. Denne prosessen kontrolleres av dominerende vinder i området. Vestlige eller sørvestlige vinder over Skagerrak holder tilbake transporten av lav-saltholdige vannmasser og setter opp en frontsone på tvers av Skagerrak. Når vinden snur mer mot østlig retning, vil man få utbrudd av Skagerrakvannet og en tilhørende intensivering av Kyststrømmen. Dersom utbruddet etterfølger en stagnasjonsperiode, vil Kyststrømmen være på sitt mest intense.