Hopp til hovedteksten
Korallrev som består av Lophelia.
Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Norske korallrev

Det finnes to hovedtyper av korallrev: de tropiske korallrevene som lever i lyset på grunt vann og i varmt vann, og de dyptlevende som kan leve svært dypt og i mørke. Forskjellen er at de tropiske korallene lever i symbiose med algeceller som vokser i huden på korallene, mens kaldtvannskorallene klarer seg fint uten alger og kan derfor leve i mørket på store havdyp - dypere enn 1000 meter.

De norske korallrevene bygges stort sett av en art som heter Lophelia pertusa. Det har vært kjent i flere hundre år at Norge har korallrev, men det var først da vi fikk fargevideo på ubemannede miniubåter i forbindelse med oljeindustrien at vi virkelig fikk se hvor store og flotte revene er.

Koraller og anemone

Koraller og anemone

Foto: Havforskningsinstituttet

Enkeltrev kan vokse som store hauger og bli opptil 50 meter høye. Flere hauger kan vokse sammen til å danne lange sammenhengende forekomster av koraller. Da kaller vi gjerne forekomsten for et korallrevkompleks. Det største, Røstrevet, ligger på sokkelkanten utenfor Lofoten og er rundt 45 km langt. Et annet stort kompleks kalles Sularevet. Detter var det første revområdet som ble stengt mot bunntråling i 1999.

Den enkelte korallkoloni kan sannsynligvis bli noen hundre år gammel før den eldes og brekker i stykker, mens revene eller revkompleksene kan bygges opp gjennom tusener av år. Noen av revene våre er nærmere 9 000 år gamle. Korallene koloniserte områdene våre etter den siste istiden, og nå finnes de fra svenskekysten til og med Finnmark, i fjordene og kystnære havstrøk og på kontinentalsokkelen og -skråningen ned til ca. 400 m. Den grunneste forekomsten finner vi i Trondheimsfjorden på 39 m. Ellers i verden har denne arten en vid utbredelse og finnes i Atlanterhavet, Stillehavet, Det indiske hav, Middelhavet og i Mexicogolfen. L. pertusa finnes ofte på høyder over havbunnen og i bratte skråninger. Korallene vil ha en jevn fødetilgang, det finner de i områder med god strøm. De kan spise levende dyreplankton så vel som dødt organisk materiale som fanges fra vannet med tentaklene. Korallene tåler temperaturer mellom 4 og 14 oC, men er vanligst ved 6-9 oC og saltholdighet rundt 35.

Korall

Nærbilde av korall-polypper. Korallen bruker de små "armene" når de fanger mat som driver forbi.

Foto: Havforskningsinstituttet

De enkelte korallkoloniene er enten hann eller hunn. I Norge gyter de fra januar til mars, tidligst i sør. De gyter ut i de frie vannmassene hvor befruktningen skjer. Larvestadiet varer 3-5 uker, kanskje så lenge som 8 uker.  I denne perioden driver de rundt i de frie vannmassene, noe som tyder på høy spredningsevne. Det viser også korallkoloniene som har slått seg ned på plattformben i Nordsjøen, langt fra nærmeste korallrev.

Korallrevene er levested for mange andre arter, men det er ikke funnet noen arter som bare lever på revene. Spesielt hvirvelløse dyr er tallrike der, men også fisk som brosme og uer liker seg på revene. Nyere resultater tyder på at revene er viktige i karbonomsetningen ved bunnen i tillegg til å være såkalte hot-spots for biodiversitet.


Flere korallrev i norske havområder er dokumentert gjennom bunnkartleggingsprorammet MAREANO.

Havforskningsinstituttet begynte å studere revene på 1990-tallet fordi de var truet av bunntråling. Det var kystfiskere som gjorde oss oppmerksomme på at revene holdt på å bli ødelagt. Vi satte i gang undersøkelser og kunne konstatere at mange rev var trålt i stykker. Fikserimyndighetene bestemte derfor at det skal være forbudt med vitende og vilje å ødelegge korallrev når man fisker. I tillegg til dette generelle forbudet kan noen rev beskyttes ved å stenge for bunntråling innenfor angitte grenser. Det er nå 19 korallområder i norske havområder som er helt stengt for bunntråling. I noen av områdene er også garn- og linefiske forbudt.

I årene etter lovreguleringen hjalp fiskerne oss med opplysninger om hvor det fantes korallrev. Dette førte til at vi kunne kartlegge på en mye mer effektiv måte enn ellers. Samarbeidet mellom fiskere og havforskere kan dermed være meget nyttig for begge parter.

Forvaltning av korallrev

Korallrevene i norske kyst- og havområder forvaltes enten gjennom fiskerilovgivningen eller miljølovgivningen:

Fiskerilovgivningen:

Da det ble dokumentert at fiskeriene kunne ødelegge korallrev, tok fiskerimyndighetene affære og utferdiget en egen forskrift til forvaltning og vern av korallrev. I prinsippet er det nå forbudt å ødelegge korallrev med vitende og vilje, og man skal vise spesielt hensyn ved bunntråling der det finnes kjente korallrev. Hvis man støter på korallrev og får bifangst av koraller, skal man stoppe fisket og bevege seg bort fra feltet.

I tillegg kan korallområder stenges helt for bunntråling. Det første korallrevet/-området som fikk slikt vern var Sularevet (1999). Siden har totalt 17 rev blitt stengt mot bunntråling (2016). I tillegg er det også forbudt å bruke line og garn på enkelte av disse revene, og på noen er det også forbud mot alt krokfiske.

Les forskriftene som brukes til å verne korallrev:

Kart over korallrev:

Miljølovgivningen:

Med medhold i naturvernloven ble et område på Tauterryggen i Trondheimsfjorden midlertidig vernet mot menneskelig aktivitet i 2000. Senere ble området, som nå heter Tauterryggen marine verneområde, utvidet og vernet med medhold i naturmangfoldloven. Det samme gjelder Rødberg marine verneområde som ligger litt lenger ute i fjorden. Begge disse områdene fikk sitt vern som en del av Nasjonal marin verneplan. Planen er at det vil bli flere vernede korallrev i fremtiden.

Miljømyndighetenes vern av korallrev kan sjekkes i Miljødirektoratets naturbase. Der kan man finne både eksisterende og planlagte verneområder.

Korall og torsk

Korall og torsk.

Foto: Havforskningsinstituttet

Korallområder i Norge som er beskyttet med medhold i fiskerilovgivningen:

Utenfor Nord-Norge:

  • Korallen som ligger nordøst for Sørøya i Finnmark: Forbud mot tråling og fiske med line, garn og teiner.
  • Fugløy i Troms: Forbud mot bunntråling.
  • Sotbakken i Barentshavet sør for Tromsøflaket: Forbud mot bunntråling.
  • Hola utenfor Vesterålen: Forbud mot tråling og fiske med line, garn og teiner.
  • Røst sør for Lofoten og vest av Røstbanken: Forbud mot bunntråling.

Utenfor Midt-Norge:

  • Træna sør for Lofoten, vest av Bodø: Forbud mot bunntråling.
  • Iverryggen vest av Rørvik: Forbud mot bunntråling.
  • Sula nordvest for Frøya: Forbud mot bunntråling.
  • Breisunddypet utenfor Ålesund: Forbud mot bunntråling.
  • Storneset på Storegga: Forbud mot bunntråling.
  • Aktivneset på Storegga: Forbud mot bunntråling.

Utenfor Vestlandet:

  • Straumsneset nord i Langenuen innenfor Stord: Forbud mot bunntråling og fiske med line, garn og teiner.
  • Nakken sør i Langenuen: Forbud mot bunntråling og fiske med line, garn og teiner.
  • Midtsund ved inngangen til Sandsfjorden i Ryfylke: Forbud mot bunntråling og fiske med line, garn og teiner.

I Skagerrak:

  • Tisler i Hvaler marine Nasjonalpark, Østfold: Forbud mot krepsetråling og fiske med line, garn og teiner.
  • Fjellknausene i Østfold: Forbud mot krepsetråling og fiske med line, garn og teiner.
  • Rauerfjorden i Østfold: Forbud mot krepsetråling og fiske med line, garn og teiner.
  • Søndre Søster i Ytre Oslofjord, Østfold: Forbud mot krepsetråling og fiske med line, garn og teiner.

Korallområder i Norge som er beskyttet med medhold i naturvernlovgivningen:

  • Selligrunnen på Tauterryggen i Trondheimsfjorden: Beskyttet mot menneskelig aktivitet.

Fakta om koraller

Her kan du finne informasjon om flere av korallene som lever i norske farvann:

Fakta om dyptvannskorallrev

Latinsk navn: Lophelia pertusa
Norsk navn: øyekorall, beinkorall, glasskorall
Størrelse: enkeltrev kan vokse som store hauger på opp til 50 m. Dersom flere hauger vokser sammen, kalles det korallrevkompleks.
Livslengde: den enkelte korallkolonien kan kanskje bli noen hundre år gammel, mens revene kan bygges opp gjennom tusener av år. Noen norske rev er ca. 9 000 år.
Utbredelse: Atlanterhavet, Stillehavet, Det Indiske hav, Middelhavet og Mexicogolfen. I Norge: fra svenskekysten til og med Finnmark, i fjordene og kystnære havstrøk og på kontinentalsokkelen og skråningen ned til ca 400 m. Den grunneste forekomsten er i Trondheimsfjorden på 39 m.
Leveområde: ofte på høyder over havbunnen og i bratte skråninger, gjerne der strøm gir jevn fødetilgang. Den tåler temperaturer mellom 4-14° C, men vanligst  6-9° C og saltholdighet rundt 35.
Formering: de enkelte korallkoloniene er enten hann eller hunn. De gyter i januar til mars i Norge, tidligst i sør. De gyter ut i de frie vannmassene hvor befruktningen skjer. Larvestadiet varer 3-5 uker, kanskje så lenge som 8 uker.
Spredningsevne: høy (pga larvestadium i de frie vannmassene).
Føde: levende dyreplankton og dødt organisk materiale som fanges med tentaklene.
Økologisk betydning: revene er levested for mange andre arter, men det er ikke er funnet noen arter som bare lever på revene. Nyere resultater tyder på at revene er viktige i karbonomsetningen ved bunnen i tillegg til å være såkalte hot-spots for biodiversitet.
Trusler: bunntråling, garn- og linefiske har påvirket revene mest. På lang sikt kan havforsurningen bli det mest problematiske. Ved slutten av dette århundet kan vi få tilstander hvor revene (kalk) går i oppløsning.
Norsk rødliste 2010: Lophelia er i kategorien "Nær truet".

Kart over korallrev

Havforskningsinstituttets database over korallrev inneholder over 1000 registreringer av glasskorall (også kalt steinkorall) i norske farvann. De består av opplysninger fra vitenskapelige registreringer inkludert Havforskningsinstituttets egne kartlegginger, opplysninger fra fiskere og registreringer fra oljeindustrien. Se kart over koraller.

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513