Hopp til hovedteksten
Sjøtre
Den lyserosa korallen er sjøtre som er ca. en meter høyt. De hvite korallene nederst til venstre er levende Lophelia som vokser mot strømmen.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Hornkoraller

Vi har en god del arter i denne gruppen. Noen av de mest kjente er sjøtre, sjøbusk og risengrynskorall. Både forskere, dykkere og fiskere kjenner til disse artene. Hornkorallene har ofte flotte farger og kan bli ganske store, de er derfor lette å oppdage for dykkere. Fiskere får dem ofte som bifangst på liner og garn. Tette bestander av hornkoraller kalles gjerne korallskog. Hornkorallene er også et yndet sted for andre arter som lever i, på og i nærheten av koloniene, for eksempel krabber og andre små krepsdyr, havbørstemakker, slangestjerner og medusahoder.

Sjøtre (Paragorgia arborea) er den hornkorallen som blir størst. Det sies at man har fått eksemplarer som er åtte meter høye. Det vanligste er individer på 1-2 meter. Som de fleste litt større hornkorallene er den utsatt for å bli fanget av line og garn, og at mange har blitt tatt med fiskeredskap opp gjennom årene kan være årsaken til at vi ikke lenger ser så store sjøtrær i våre farvann. Fiskeriene har ikke vært så intense på sørsiden av Grønland, så det rapporteres fortsatt om store sjøtrær fra disse havområdene.

Lopheliarev med blomkålkorall og sjøtre

Lopheliarev med blomkålkorall og sjøtre.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Hos oss finnes sjøtrærne voksende alene på havbunnen og på bratte fjordvegger, men de opptrer meget ofte i store mengder på Lophelia-revene. Der gjør de mye av seg på grunn av størrelsen og ikke minst på grunn av de flotte rødfargene som de finnes i, fra mørkerøde til blek rosa.

Arten har en vid utbredelse i Nord-Atlanteren og finnes ned til over 1000 meters dyp - og hos oss langs hele kysten. I norske fjorder kan den vokse relativt grunt, som i Trondheimsfjorden på noen få ti-talls meters dyp. Det er et fellestrekk for mange dyptvannsarter at de kan vokse relativt grunt inne i fjordene.

Når vi får et sjøtre på båtdekket er alle polyppene trukket inn i dyret. Derfor ligner den mye på tyggegummi, noe som gjør at den på engelsk populært kalles for "bubble gum coral". Under vann med polyppene utstrakte, ser den lodden ut.

Svamp og risengrynkorall.

Svampen Sidenops atlantica og risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) på et av korallrevene på Iverryggen.

Risengrynskorall (Primnoa resedaeformis) har fått sitt navn siden det ser ut som om det sitter en masse risengryn på armene. Sammen med sjøtreet er dette den vanligste arten som danner såkalt korallskog. Gjennom MAREANO-programmet har man funnet ut at korallskogene kan deles inn i to typer, hardbunnskorallskog og bløtbunnskorallskog. Sjøtreet og risengrynskorallene er de vanligste artene i hardbunnskorallskogen sammen med sjøbusken og den hvite hornkorallen.

Arten er vidt utbredt i Nord-Atlanteren og finnes langs hele norskekysten. Den kan bli opptil én meter høy.

Sjøbusk (Paramuricia placomus) kan minne om risengrynskorallen, både i farge og størrelse, men den er mer vifteformet.

Dette er også en art som finnes vidt utbredt i Nord-Atlanteren og langs hele norskekysten. Den har en tendens til å snu viften mot strømretningen slik at den mest effektivt kan filtrere eller plukke små næringspartikler fra vannet som siger forbi.

Hvit hornkorall (Swiftia pallida) har et helt annet generelt utseende enn de andre artene nevnt her. Den er forholdsvis liten, bare opptil 20 cm høy. Videre har den få armer eller forgreninger og danner derfor ikke så tette busker som de andre. Den er heller ikke så vidt utbredt, noe som tyder på at arten er mer kresen på voksested og miljøforholdene. Den er kjent i tette bestander i Rogaland og er i 2016 også dokumentert i tette bestander på Huglhamaren i ytre Hardangerfjorden. Arten er kjent fra begge sider av det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet. Den kan vokse ned til flere tusen meters dyp.

Swiftia

Swiftia.

Foto: Havforskningsinstituttet


På Huglhamaren vokser Swiftia i en bratt fjellvegg dypere enn 80 meter. Den finnes mellom koraller som øyekorall og siksakkorall på 200 til 100 meters dyp, mens den grunnere enn 100 meter står i tette bestander og dominerer.

Fjorder og kystområder er ikke godt kartlagt. En miniubåt med videosystem ser bare noen ganske få meter om gangen, så det må en meget stor innsats til for å kartlegge hele kysten. Derfor er den egentlige utbredelsen til mange arter ikke godt beskrevet. Swiftia kan for eksempel vise seg å være vanligere enn det vi hittil vet.

Fakta om koraller

Her kan du finne informasjon om flere av korallene som lever i norske farvann:

Fakta om hornkoraller

Latinsk navn på gruppen: Octocorallia (åttetallskoraller, polyppene har åtte armer = tentakler), undergruppe Gorgonacea
Karakteristika: Hornkorallene har et skjelett av et hornaktig stoff som gir dem en mer fleksibel form enn steinkorallene.
Voksemåte: stort sett vokser de som små busker eller trær. Likheten med planter gjør at artene ofte får trivialnavn som henspeiler på denne likheten, f.eks. sjøbusk og sjøtre. Både fiskere og forskere kaller gjerne tette bestander av disse artene for korallskog.
Utbredelse: gruppen er utbredt i alle hav fra grunt til meget dypt vann.
Trusler: som for de fleste korallartene er det forskjellige former for fiskeri som utgjør det største problemet. Hornkorallene tas lett som bifangst både med line og garn. I tilleg kommer dumping av masser og eventuelt fysisk påvirkning fra forskejllige typer aktivitet, f.eks. oljeindustrien.
Norsk rødliste 2010: Paragorgia arborea er i kategorien "Nær truet" og Swiftia pallida er i kategorien "datamangel". Primnoa og Paramuricea regnes som "Livskraftige".

Kart over korallrev

Havforskningsinstituttets database over korallrev inneholder over 1000 registreringer av glasskorall (også kalt steinkorall) i norske farvann. De består av opplysninger fra vitenskapelige registreringer inkludert Havforskningsinstituttets egne kartlegginger, opplysninger fra fiskere og registreringer fra oljeindustrien. Se kart over koraller.

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513