Hopp til hovedteksten
Dødmannshånd
Dødmannshånd
Foto: Espen Bierud
Utskriftsvennlig versjon

Bløtkoraller

Dette er den mest tallrike gruppen av koraller, men de fleste lever i varmere farvann. Mange vokser på de store tropiske korallrevene innimellom steinkorallene. Her i Norge har vi bare noen få representanter.

Dødmannshånd (Alcyonium digitatum) gir kanskje ikke de helt lystelige assosiasjonene. Navnet har arten fått siden koloniene har fingerliknende lober, og levende menn er ikke utbredt under havets overflate. Fargene går i avskygninger av rødt, og den kan stå i tette bestander på strømrike steder på berg, steiner og annen type hardbunn. I hånden ser den annerledes ut enn under vann. I vannet er de hvite og gjennomsiktige polyppene utstrakt og gir koloniene et loddent utseende, mens den over vann har inntrukne polypper og både ser og kjennes læraktig ut.

Arten er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og kan finnes i stort antall på sportsdykkerdyp. Derfor er arten megt godt kjent blant dykkere. Enkeltkoloniene blir ikke så store, opptil 20-30 cm høye. De fleste er enten hann eller hunn, men noen kan være hermafroditter. Arten gyter om vinteren og slipper gametene ut i vannet hvor befruktningen skjer. Embryoet vokser i løpet av en uke til å bli en frittsvømmende larve som etter noen dager slår seg ned på et passende sted og danner en ny koloni.

Dødmannshånd kan bli 20 år gammel.

Blomkålkorall

Blomkålkorall

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Blomkålkorall (Drifa glomerata, også kjent som Capnella glomerata) ser ut som en blomkål, derav navnet. Men husk, ingen av korallartene er planter. De er dyr som spiser andre dyr eller dødt organisk materiale. Som de fleste andre koraller liker også blomkålkorallene seg der det er strøm og dermed god fødetilgang. I norske fjorder finnes de på relativt grunt vann, så de er godt kjent for dykkere og er dermed et yndet fotomotiv. De finnes ned til 1500 meters dyp.

Blomkålkorallen finnes i det nordlige Atlanterhavet inkludert rundt Grønland, Svalbard og i Barentshavet - langs norskekysten fra Vestlandet til og med Finnmmark. Det finnes også en svært nærtstående art som er vanskelig å skille fra D. glomerata, derfor bruker vi her for enkelthetsskyld bare det ene artsnavnet D. glomerata, men folk skal være oppmerksom på at det kan skjule seg flere arter bak det navnet.

Blomkålkorallen er myk med polypper som sitter i små hoder (og likner dermed blomkål).

Fakta om koraller

Her kan du finne informasjon om flere av korallene som lever i norske farvann:

Fakta om bløtkoraller

Latinsk navn på gruppen: Octocorallia (åttetallskoraller), Orden Alcyonacea
Karakteristika: bløtkorallene er en stor gruppe med mange tropiske arter. Nesten alle tropiske arter har symbiose med algeceller som lever i huden. De bygger ikke skjelett av kalk slik som steinkorallene.
Voksemåte: vokser stort sett opprett som små busker eller trær. Likheten med planter gjør at artene ofte får trivialnavn som henspeiler på denne likheten.
Utbredelse: gruppen er utbredt i alle hav fra grunt til meget dypt vann.
Trusler: de to nevnte artene kan leve ganske grunt. Av noen blir derfor fritidsdykking nevnt som en mulig påvirkningsfaktor. Som for alle koraller, enten det er i tropene eller i Norge, hold fingrene fra fatet og bruk kameraet til å samle minner.
Norsk rødliste 2010: de to artene behandlet her regnes som "Livskraftige".

Kart over korallrev

Havforskningsinstituttets database over korallrev inneholder over 1000 registreringer av glasskorall (også kalt steinkorall) i norske farvann. De består av opplysninger fra vitenskapelige registreringer inkludert Havforskningsinstituttets egne kartlegginger, opplysninger fra fiskere og registreringer fra oljeindustrien. Se kart over koraller.

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513