Av Thor-Wiggo Skille
Artikkelen ble første gang publisert i Havforskningsintituttet sitt bilag til Aftenposten 30. nov. 2009: "Havet, klima og miljø"
– Man har liksom alltid regnet at pH-verdien i havet var stabil på 8,2. Men vi vet at havet tar opp CO2, og vi aner en dramatisk endring, forklarer Yngve Børsheim.
Vil mangle kalkskjul
Målinger av havets surhetsgrad har man bare tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. Men en serie av observasjoner bekrefter den negative utviklingen. – Alle organismer med kalkskall til beskyttelse og gjemsel blir berørt, fastslår Børsheim. Havet har de siste millioner år vært overmettet med stoffene som skal til for kalkdannelse. Ved tilførsel av mer CO2 blir det mindre kalsiumkarbonat – selve byggesteinen i kalk.
Sur konsekvens
Dyrelivet som er avhengig av kalkskall, vil nå måtte bruke mer energi til kalkdanningen selv. Arter som for eksempel blåskjell vil rett og slett kunne erodere bort om havet blir undermettet på kalk. – Vi kan kanskje leve uten korallrev. Men hva med de andre effektene? Hva med raudåta, krillen og de store aktørene i næringskjeden? Om disse artene blir påvirket, blir enorme fiskebestander berørt. Vi må komme raskt i gang med mer forskning på disse konsekvensene, påpeker Børsheim.
Herding for fall
Noen dyreplanktonarter har kalkskall. Disse går en sur tid i møte. – Etter bare ett døgn i lett forsuret saltvann ser vi at dette tynne skallet begynner å erodere, sier Børsheim. Han mener forsuringen kan gi seg utslag for mange av de marine artene. – Vi er også bekymret for eggene, et stadium der artene er svært sårbare. Eggene er jo direkte eksponert for sjøvann.
Kunnskapstørst
Om hundre år kan man risikere at pH-verdien i havet har falt fra 8,1 til 7,7. Børsheim ønsker å være forberedt. – Vi vet ikke hva et slikt nytt økosystem vil bety. Bare 20 år fram i tid vil vi se forandringer som vi aldri har sett før. Mangelen på kunnskap er det største problemet akkurat nå.
