Av Knut Yngve Børsheim
I første omgang kan forsuringen gi problemer for organismer som danner kalkskall, for eksempel koraller, snegler og skalldyr. I dag er havet akkurat så vidt overmettet av kalk, men dersom utslippene av CO2 fortsetter i nåværende tempo, vil de øvre vannlag snart bli undermettet.
En enorm oppgave
De kjemiske prosessene som fører til forsuring er godt forstått, men hvordan forsuringen vil påvirke det marine økosystemet er for dårlig undersøkt. Prosjektet ”Marine Ecosystem Response to a changing CLIMate” (MERCLIM) ble startet i 2008 for å forske på hvordan havets økosystem kommer til å reagere på forsuringen. Oppgaven er enorm, og prosjektet er tilknyttet et større internasjonalt samarbeid. Sommeren 2009 skal det utføres fysiologiske eksperimenter med dyre- og planteplankton i Framstredet for å undersøke respons på forsuringen som ventes de neste tiår. Prosjektet er en del av samarbeidet med Bjerknessenteret for klimaforskning, og er tett koordinert med EU-prosjektet EPOCA.
Den viktige vingesneglen
I forhold til problemene som et surere hav kan medføre, er det satt i gang for lite forskning. Dette kan vi gjøre noe med. Havforskningsinstituttets laboratoriefasiliteter er glimrende til å skape den nødvendige innsikt i biologisk respons på forsuring av havet. Anlegget i Matre er nylig modernisert, og har fått fasiliteter som kan simulere fremtidens havkjemi. Anlegget er nå godt egnet til de eksperimentene som er mest påkrevd, nemlig hvordan de viktigste elementene i næringskjeden vil reagere på forsuringen. Først på listen står krill og raudåte, på grunn av den sentrale rollen disse gruppene spiller i næringskjeden. Vi er også spesielt opptatt av vingesneglen( Se foto.) Disse dyrene danner skall av aragonitt, og dette mineralet vil gå i oppløsning i et hav som er undermettet på kalk. Det er velkjent at vinge sneglene spiller en betydelig rolle i det marine næringsnettet, særlig på høye breddegrader.Forringelse av bestandene vil være en betydelig forandring av økosystemet og grunnlaget for fi skeressurser for eksempel i Barentshavet.
Grunnleggende problemstillinger
Det er ikke til å komme forbi at forvaltningen vil etterspørre konkrete prognoser om hvordan forsuringen vil påvirke sentrale ledd i næringskjeden. Derfor vil det være naturlig å bygge opp kunnskap omkring viktige beitedyr som raudåte og krill samt bløtdyr som vingesnegler og skalldyr. Det vil være viktig å undersøke hvordan reproduksjonsprosesser og overlevelse av egg og yngel vil påvirkes av forsuringen. I tillegg vil man også ønske informasjon om primærproduksjonen. Man kan forestille seg forandringer i artssammensetning og suksesjonsmønstre hos planteplankton. Dette er grunnleggende problemstillinger innen planktonøkologien. Det er nærliggende å se for seg at forskningen knyttes opp mot Havforskningsinstituttets eksisterende tilnærming til økosystembasert ressursforvaltning.
