Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Barentshavet

  • Havtemperaturen i Barentshavet var svært høy vinteren 2012. Sett under ett var havtemperaturene høyere, innstrømmingen noe lavere og isdekket noe mindre vinteren 2012 enn i 2011.
  • Også i det østlige og nordlige Barentshavet er det fremdeles betydelig varmere enn langtidsgjennomsnittet.

Mengden innstrømmende vann

Temperatur og mengde innstrømmende atlanterhavsvann til Barentshavet er avgjørende for temperaturforholdene i havområdet, men de to forholdene varierer ikke nødvendigvis i takt (figur 1). Temperaturen er fortrinnsvis bestemt av variasjoner i Norskehavet, mens volumtransporten i stor grad avhenger av vindforholdene vest i Barentshavet. På grunn av vindens påvirkning er det store variasjoner i vanntransporten. Om vinteren vil de kraftige, sørvestlige vindene ofte føre til sterk innstrømming. Om sommeren vil svakere, østlige vinder gi mindre innstrømming. Om våren er det ofte en 2–4­ukersperiode med nordavind. Det gir lav innstrømming eller vann som faktisk strømmer fra Barentshavet til Norskehavet. Tidspunktet for dette minimumet kan ha stor betydning for transporten av dyreplankton inn i Barentshavet. I gjennomsnitt transporteres det nesten 2 Sverdrup (Sv) atlanterhavsvann inn i Barentshavet.

Barentshavet  - volumfluks

Figur 8. 
Øverst: Avvik i transporten av atlanterhavsvann som strømmer inn i Barentshavet målt i området mellom norskekysten og Bjørnøya (Fugløya–Bjørnøya-snittet). Avviket er målt i forhold til middelet over perioden 1997–2011 og transporten er gitt i Sverdrup (1 Sv = 1 million m3/s). 3 måneders (blå linje) og 1 års (rød linje) glidende middel er vist.

Nederst: Temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet i forhold til langtidsmiddelet (1977–2006). Verdiene er avvik fra langtidsmiddelet mellom 50 og 200 meters dyp og tilsvarer målte verdier (blå linje) og 1 års glidende middel (rød linje).

Vanntransporten varierer også i perioder på flere år, og den var betydelig lavere i årene frem mot 2002 enn i årene 2003–2006 (figur 8 a). 2006 var et ekstremår hvor mengdenatlanterhavsvann som strømmet inn var på sitt høyeste (vinteren 2006), men også svært lav (høsten 2006). Etter dette har innstrømmingen vært forholdsvis lav. Det var en svak, økende trend mot første halvdel av 2011, men i løpet av høsten 2011 og vinteren 2012 minket innstrømmingen igjen. Måleserien har foreløpig bare data tilgjengelig frem til sommeren 2012, så det er ikke kjent hvordan innstrømmingen har vært høsten 2012.

Temperatur

Snittene Fugløya–Bjørnøya og Vardø–Nord, som fanger opp alt atlanterhavsvann som går inn i Barentshavet i vest, hadde tidlig på vinteren 2012 temperaturer som var nesten 1,5oC over langtidsmiddelet . Dette er høyere enn det som har vært vanlig de siste 4–5 vintrene. Utover våren og sommeren varierte temperaturene noe, og i oktober lå de rundt 1, oC over langtidsmiddelet. Sett under ett hadde atlanterhavsvannet som strømmer inn i Barentshavet fra sør temperaturer omkring 0,8oC over langtidsmiddelet i 2012, og det er høyere enn det som er blitt observert de siste 4–5 årene. De høye temperaturene har sannsynligvis sammenheng med en svært høy NAO­indeks vinteren 2012. Målinger fra sensommeren 2012 i hele Barentshavet viser at temperaturen på 100 meters dyp var mer enn 0,5oC over langtidsmiddelet i hele havområdet bortsett fra i mindre områder helt nordøst (figur 2). I den nordlige delen av Norskehavet var temperaturene omtrent som langtidsmiddelet. I forhold til normalen var det varmest i det østlige Barentshavet med temperaturer opp til 2oC over langtidsmiddelet. Også i nordlige deler av Barentshavet er det fremdeles høye temperaturer.

Barentshavet - temperaturavvik

Figur 2. Temperaturavvik i 100 meters dyp i august–september 2012 i forhold til langtidsmiddelet (1977–2006).

Is

Isdekket i Barentshavet har stor sesongmessig variasjon. Det er vanligvis mest is sent på vinteren (i april) og minst is sent på sommeren (i september). Det er imidlertid også store, mellomårlige variasjoner og langtidstrender i isdekket. Høy temperatur på det innstrømmende atlanterhavsvannet fører vanligvis til store, isfrie områder i Barentshavet, og i de siste 40 årene har det vært en generell nedadgående trend i isdekket, spesielt om vinteren (figur 3). Denne trenden fortsatte inn i 2012, og vinteren 2012 var det mindre is enn året før. Sensommeren 2012 var hele Barentshavet, isfritt slik det også var i 2011.

Barentshavet - isdekket areal

Figur 3. Isdekket areal i Barentshavet ved maksimum (april) og minimum (september) isutbredelse. Beregningen er foretatt for området 10–60o Ø, 72–82oN. Den tykke blå linjen viser lineær trend.