Hopp til hovedteksten
Illustrasjonsfoto Barentshavet
Illustrasjonsfoto Barentshavet
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Klimaendringenes effekter på fiskebestander i Barentshavet

Klimaendringene kommer raskere enn ventet og har større konsekvenser i arktiske økosystemer enn ellers på kloden. Generelt fører varmere vann til et mer produktivt hav, men virkningene på ulike deler av næringskjeden kan variere betydelig. 
Man antar at endringsgraden i arktiske områder vil være særlig kraftig og muligens sprikende. I Barentshavet ventes de langsiktige klimaendingene å føre til økte temperaturer, mindre is og varmere hav
 
Men etter 2006 har temperaturen faktisk gått ned og isdekket har økt i Barentshavet. Dette er muligens et resultat av kompliserte interaksjoner mellom flere klimarelaterte faktorer. Lignende observasjoner er også gjort i Beringstredet.  

Spesialnummer

Hvordan klimaendringenes innflytelse på havstrømmene og næringskjeden kan påvirke de marine ressursene og dermed fiskeriene i nordområdene var tema på det årlige norsk-russiske forskersymposiet i 2011. Fra bidragene på symposiet ble ni artikler plukket ut og publisert i et spesialnummer av Marine Biology Research (Volume 9, nr. 9). Spesialnummeret tar for seg flere tema, denne saken begrenser seg til artiklene som omhandler effekter på fiskebestander. 
 
En studie påviste at havtemperatur og isdekke avgrenset utbredelsen til lodda (Mallotus villosus) i Barentshavet. Samtidig avgjør størrelsen på bestanden hvordan lodda benytter seg av det tilgjengelige området. En variasjon på fire millioner tonn i bestandsstørrelse eller 1oC i temperatur gir sammenlignbare utslag på utbredelse.  

Nøkkelarter

En annet studie sammenlignet polartorsk (Boreogadus saida) med lodde (Mallotus villosus). Begge er nøkkelarter i henholdsvis arktiske og sub-arktiske næringskjeder. Global oppvarming og reduksjon i isdekke vil sannsynligvis resultere i at polartorsken vil miste den isrelaterte delen av livssyklusen sin og bli mer begrenset i pelagisk utbredelse om sommeren. Lodda kan utvide sitt utbredelsesområde nordover og østover, men ventelig med store variasjoner fra år til år. 
 
Endringer i forholdet mellom havtemperatur og rekruttering til bestanden av torsk (Gadus morhua), hyse (Melanogrammus aeglefinus) og sild (Clupea harengus) i Barentshavet var tema for en tredje studie. Her fant man et sterkt positivt forhold mellom temperatur og rekruttering. Temperatur gjennom fiskens første vinter var positivt korrelert med overlevelsen for hyse og torsk. Temperatur gjennom fiskens første sommer var positivt korrelert med rekruttering for sild. Men denne korrelasjonen avtok mot slutten av perioden undersøkelsen varte.

Utfordrende usikkerhet

Den fjerde og siste artikkelen tok for seg utfordringene ved å forutsi fiskebestandenes respons på klimaendringer. Datagrunnlaget indikerer at det har vært en positiv korrelasjon mellom torskerekruttering i Barentshavet og havtemperatur målt i Kolasnittet. Imidlertid viser analyser av de ferskeste data at dette forholdet ikke lenger holder. Modellkjøringer av populasjoner basert på de ulike hypotesene for rekruttering fører til dramatisk forskjellige resultater. Dette viser for alvor hvor vanskelig det er å forutsi fremtidig utvikling i fiskebestander med noen grad av sikkerhet. Selv å tallfeste usikkerheten er en utfordring i dette arbeidet.