Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Klimaeffekter

Norskehavet og Barentshavet er blant de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Likevel svinger produktiviteten mye og dette er i stor grad forårsaket av variasjoner i klima. Dette ser vi tydelige i de lange historiske måleseriene på atmosfæriske forhold, havtemperatur og fiskemengde.

Sjøtemperaturen har stor betydning for produksjonen av planktonalger. Denne primærproduksjonen legger grunnlaget for produktiviteten til hele økosystemet. Temperatur påvirker også veksthastigheten hos dyreplankton og fiskelarver og dermed lengden på de mest sårbare livsstadiene til f. eks. torsk og sild. Sjøtemperaturen har dessuten stor betydning for artenes utbredelse og dermed artssammensetningen i området.

Dyreplanktonet i disse havområdene er sammensatt av mange grupper, men hoppekrepsen raudåte (Calanus finnmarchicus) spiller en spesielt viktig rolle. Denne arten kan utgjøre opp til 80-90% av den samlete biomassen av dyreplankton i den delen av Barentshavet som er dekket med Atlanterhavsvann. Med høyere temperaturer og et større område dekket av Atlantisk vann de siste årene har antallet observasjoner av mer varmekjære arter i Barentshavet økt. Mengden raudåte har vært ganske stabil, mens forekomsten av to beslektede, men mer arktiske hoppekrepser har gått ned. I Norskehavet har mengden dyreplankton totalt hatt en nedadgående trend siden tidlig på 2000-tallet. Det er uklart i hvilken grad dette har sammenheng med klima, økt nedbeiting kan ligge bak.

Variasjon i strømmønstre, særlig i Atlanterhavsstrømmen, og endringer i temperaturen påvirker rekruttering, vekst, fordeling og vandringsmønster hos alle de viktigste fiskebestandene i området, det være seg makrell, kolmule, sild, torsk eller lodde.  De mest markante utviklingstrekk de siste årene er gjerne endringene i utbredelse hos makrell og torsk.

Makrellen vandrer nå mye lenger vest og nord i Norskehavet om sommeren, store mengder oppholder seg i Islandske farvann og det er makrell utenfor Øst-grønnland. Den følger etter maten, dyreplankton og småfisk som også har flyttet på seg i takt med økte havtemperaturer, men endringene i utbredelse og vandringsmønster henger også sammen med en økning i bestandens størrelse. Disse endringene har skapt store utfordringer for forvaltningen og fiskeriene.

Hvor langt nord og øst i Barentshavet torsken fordeler seg under beiteperioden om sommeren har alltid variert med temperatur og størrelsen på bestanden. I perioder med høyere temperaturer og mye torsk er yttergrensen mer nordlig og østlig. Fordelingen vi har sett de siste par årene er likevel ekstrem. Under det norsk-russiske økosystemtoktet høsten 2013 ble det funnet torsk rekordlangt øst, i det nordlege Karahavet på 79° 36° Ø, og høsten 2012 ble det satt nordlig rekord med torskeobservasjoner helt nord til 82° 30’ N.

Noe som gjør det vanskelig å forutsi effektene av klimavariasjon og framtidig klimaendring er at klima virker inn på så godt som alle deler av økosystemet og også på samspillet mellom disse.

Fakta om klima

Atmosfæren
Gjennomsnittlig vær over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som lufttemperatur, nedbør og vind

Havet
Gjennomsnittlig miljøforhold over en utvalgt periode
Beskrives av egenskaper som havtemperatur, saltholdighet, strøm og vannstand

Kontaktpersoner

Geir Ottersen
410 47 374
Svein Sundby
481 23 621