Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Klimaeffekter på torskelarver

Mellomårlige variasjoner i rekrutteringen til torskebestanden i Barentshavet påvirker den totale populasjonsbestanden og størrelsen på fiskekvotene. Årsakene til variasjonene er mange og kan variere fra år til år og mellom områder, men en viktig faktor er antallet individer som overlever det kritiske egg og larvestadiet frem til tidlig juvenile stadiet (5-6 måneder). Observasjoner viser at antallet treåringer definerer størrelsen på årsklassen, noe som betyr at jo flere individer som overlever de første 5 måneder, desto sterkere blir årsklassen.

På Havforskningsinstituttet benytter vi komplekse matematiske modeller for å beregne hvordan endringer i det marine miljøet påvirker overlevelse av egg og fiskelarver.  Disse modellene kalles individ-baserte modeller (IBM) på grunn av at vi kan simulere livet til hvert enkelt egg eller fisk. Variasjoner i de fysiske og biologiske elementene i det marine miljøet har stor betydning for torskelarvenes fødeinntak og vekst, dette gjenspeiles i variasjoner på larvenes årlige og sesongmessige overlevelse.

Individbaserte modeller for fiskelarver

Vi har testet hvordan den sesongmessige variasjonen av lys i vannsøylen påvirker muligheten for torskelarvene til å visuelt finne mat. På våren i Lofoten er det få timer med sollys per dag, her viser våre resultater at dette virker begrensende for veksten av torskelarvene. Torskelarver som klekkes før begynnelsen av april vil dermed mest sannsynlig ikke overleve på grunn av for mange timer i mørke der de ikke har mulighet til å opprettholde fødeinntaket og dermed sulter. I slutten av april er daglengden tilstrekkelig for høy vekst, og vertikal vandring blir dermed viktig for å unngå predatorer og for å lokalisere mat. Jakten på mat krever at det er byttedyr tilgjengelig i vannsøylen, samt at lysmengden er tilstrekkelig. Om det er lite mat kan turbulens øke påtreffsraten mellom byttedyr og fisk, mens temperaturen i vannet bestemmer metabolisme og vekstpotensialet. For torskelarver er det viktig å vokse raskt, mens man samtidig unngår å bli spist av fisk og andre rovdyr. Dette innebærer en avveining mellom å finne mat eller å bli spist selv, og utløser dermed en adferd som styrer hvor i vannsøylen torskelarvene befinner seg. Adferden til larvene påvirker også utbredelsesområdet til torskelarvene siden havstrømmene varierer i dypet og larvene driver med havstrømmene. Rikelig tilgang på plankton, lys, og en høy temperatur i vannet vil være ideelle kriterier for høy overlevelse og en sterk årsklasse av torsk.

Klimaeffekter

Kombinasjonen av fysiske og biologiske faktorer som er viktige for overlevelse av torskelarver kan altså studeres ved å benytte  komplekse IBM modeller. Ved Havforskningsinstituttet har vi IBM modeller for forskjellige fiskearter som sild, torsk, og Alaska pollock og modeller for flere nye arter er under utarbeidelse. Siden IBM modeller ofte er mekanistiske av natur (interaksjoner mellom fisk og miljø er prosess orienterte), er modellene uavhengige av tid og rom. Dette gjør IBM modeller spesielt nyttige for å forstå hvordan klima endringer og klima variabilitet påvirker gyteplasser og fiskelarvenes mulighet for å overleve. Med klima endringer vil distribusjon av salt og temperatur endre seg med store konsekvenser for produksjon av planteplankton, zooplankton, og fisk. 

Temperatur klimamodeller
Figur 1: Fremtidig endring i overflate temperatur i Lofoten, basert på ulike klimamodeller brukt i IPCC´s klimarapport.

Figur 1 viser utviklingen av temperatur anomalier for Lofoten beregnet fra forskjellige modeller fra CMIP5 (Coupled Model Intercomparison Project Phase 5). CMIP5 er ansvarlig for modellresultatene som benyttes i IPCC´s klimarapport (AR5).  

Kontaktpersoner

Trond Kristiansen
+1 20 26 04 25 55