Hopp til hovedteksten
stupebrett
Utskriftsvennlig versjon

Hopp i havet – hvis du orker

Noen få hopper i havet året rundt – uavhengig av hva termometeret viser. De fleste foretrekker vanntemperaturer opp mot 20 grader før de kaster seg uti. Når kommer badevannet, og hva skal til for at det holder et behagelig nivå? 

I innlandstjern eller i stille bukter uten vannsirkulasjon, er vanntemperaturen nær overflaten først og fremst avhengig av soloppvarmingen. Også i sjøen er det først og fremst sola som styrer styrken på oppvarmingen.

Sola skaper badetemperatur

Når sol fra klar himmel sammenfaller med lite vind, lite strøm og høy lufttemperatur, stiger temperaturen langsomt, men sikkert, og vi nærmer oss det vi omtaler som optimal badetemperatur.

Vintersol varmer også

Selv om vinteren har sola nok energi til å varme opp vannet flere grader, noe som er ganske imponerende så langt mot nord. Mye vind om vinteren skaper likevel en stadig omrøring av det kalde sjøvannet under og gjør at vi ikke får særlig glede av dette.

Temperaturen i Skagerrak er viktig

Det som skiller sjøvannet fra innlandsvann er den stadige sirkulasjonen av vannet mellom indre og ytre skjærgård og hyppig utveksling av vann fra Skagerrak. Temperaturen i det omreisende vannet vil selvsagt også påvirke vannet lokalt. Derfor er badende som liker gode temperaturer, prisgitt forholdene i sommermånedene hvor havområdene rundt også er varmet opp til et visst nivå. Ut i Skagerrak kan overflatetemperaturen komme opp på et akseptabelt nivå, men de beste temperaturene finner vi i mer skjermede deler av skjærgården hvor det er mindre omrøring av underliggende vann.

Kaldere jo dypere du kommer

Sjøtemperaturen på 1 meters dyp er normalt ganske lik temperatur helt i overflaten, unntaket kan være på veldig stille, solfylte dager da vi kan ha noe varmere vann i overflaten. Det er i den øverste meteren at den største temperaturøkningen skjer ved fint vær, mens oppvarmingen dempes nedover i vannet. Om sommeren kan temperaturen i stillestående vann stige i beste fall 10 grader den øverste meteren i løpet av dag, og den kan stige enda mer på grunner og strender hvor sjøbunnen kan absorbere solvarmen. Hvis det derimot begynner å blåse, vil vannet raskt røres rundt i de øverste meterne og temperaturen synker.

Graf temperatur Flødevigen

Grafen viser hvordan temperaturen i Flødevigen på 1m dyp varierer gjennom året. Den svarte linjen viser gjennomsnittet for hele måleperioden (1918-2013), og den blå linjen viser hvordan temperaturen varierte i 2012.

Badevannet blåser bort

Kraftig fralandsvind, spesielt tidlig på sommeren, skaper store og raske endringer i badetemperaturen. Vinden trekker det oppvarmete overflatevannet med seg ut til havs, og kaldt vann fra dypet stiger opp mot overflaten langs skjærgården. Noen timer med fralandsvind og badevannet er blåst til havs. Konsekvensen av dette er at temperaturforskjellene mellom overflate og underliggende vannmasser er større på forsommeren enn i juli og august. En godværsperiode i juni kan i beste tilfeller gi badetemperaturer rundt 20 grader. Får vi en endring av vindmønsteret og f.eks. en natt med fralandsvind, vil overflatetemperaturen kunne synke dramatisk, kanskje til rundt 10 grader ettersom normaltemperaturen på 20 meters dyp ligger på mellom 8 og 11 grader.

Mest stabilt i fellesferien

I juli og august vil ikke fralandsvind ha like stor negativ effekt på badevannet, men vi kan risikere en brå avkjøling på noen grader. For å få tilbake de gode badetemperaturene må vi vente på at sola varmer opp overflatevannet igjen, men tar ikke lange tiden når vi har stille og godt vær.

Daglige temperaturmålinger siden 1918

Sjøtemperaturen har blitt målt i Flødevigen helt tilbake til 1918. Vi har tidsserier fra overflaten, fra 1, 19 og 75 meters dyp med varierende tidslengde. Alle målinger er foretatt på formiddagen, nærmere bestemt kl. 10 norsk sommertid (kl. 9 om vinteren). I nesten hundre år har vi målt temperaturene manuelt, men i 2009 ble den historiske, manuelle målemetode erstattet med automatiske sensorer som nå registrerer temperaturene i 1, 19 og 75 meters dyp hvert minutt. 

Gammel måling Flødevigen

I perioden før 2009 ble temperatur og saltholdighet målt på 1m dyp ved kaia ved Flødevigen Forskningsstasjon ved at en flaske ble senket ned og fyllt med sjøvann. Deretter ble temperaturen målt med et termometer og avlest manuelt, her demonstrert ved Knut Hansen, Havforskningsinstituttet. Alle målinger ble utført kl. 10 norsk sommertid (kl. 9 om vinteren). 

Foto: Øystein Paulsen

Ny måling Flødevigen

Fra og med 2009 har automatiske sensorer beregnet temperaturforholdene i Flødevigen i tre ulike dyp: 1 m, 19 m og 75 m. Temperatur og saltholdighet registreres hvert minutt. Sensoren som er vist på bildet ligger i et kar der vann fra 19 m dyp pumpes opp i en av dammene på stasjonen. De historiske målingene på 19 og 75 m dyp ble også utført i bassengene der sjøvannet hadde vært pumpet opp. 

Foto: Øystein Paulsen

Fakta fra målingene:

  • 9. august  er statistisk sett den dagen i året med høyest gjennomsnittstemperatur (basert på historiske målinger tatt kl 10).
  • Fra den samme måleserien er høyeste registrerte temperatur 22.6 grader fra 2. juli 1953.
  • Siden 1918 er det registrert 22 tilfeller med temperatur over 22 grader. 18 av tilfellene skjedde etter 1997.
  • 2. juli 2009 kl. 18 ble det målt 23,1 grader på 1 meters dyp.  Dette er den høyeste temperaturen som er registrert i Flødevigen på 1m dyp etter 2009.

Kontaktpersoner

Jon Albretsen
913 04 222