Hopp til hovedteksten
Traaling_go_sars
Utskriftsvennlig versjon

Havets feberrier

Konsekvensene av klimaendringene i havet gir helt forskjellig utslag etter hvilket havområde man snakker om. Men de norske fiskeriene vinner uansett.

Av Thor-Wiggo Skille
Artikkelen ble første gang publisert  i Havforskningsintituttet sitt bilag til Aftenposten 30. nov. 2009:  "Havet, klima og miljø"

Norges enorme fiskeriområder spenner fra Nordsjøen i sør til nord for Svalbard i nord. Klimasonene går fra temperertborealt i Nordsjøen til arktisk-borealt i Barentshavet. Dermed endres de lokale økosystemene ulikt fra havområde til havområde når havtemperaturen svinger. – Grovt sett minsker de tradisjonelle bestandene i Nordsjøen, mens nye kommer til. Produksjonsfortrinnene i Barentshavet øker, mens de minker i den varmere delen av Nordsjøen, forklarer forsker Svein Sundby.

Nordområdefokus

Man skal ikke lenger tilbake enn til midten av 1960-tallet, da en kaldere periode førte til eksplosjon i torske- og hysebestandene i Nordsjøen, mens forholdene i Barentshavet ble dårligere. – Nå skjer det motsatte, og vi vil se en dramatisk reduksjon i de typiske boreale artene. I stedet har vi fått inn tempererte arter som sardin og ansjos. Men det må poengteres at det ikke er noen grunn til å snakke om at det går dramatisk nedover med de norske fiskeriene. For Sundby er det heller avgjørende å presisere hvilke arter vi snakker om, og hvilke områder som blir berørt. – At det skjer store endringer, er riktig. Men det er i stor grad snakk om at de gode produksjonsforholdene flytter seg – blant annet på grunn av temperaturendringene.

Tæring etter næring

Til denne presiseringen hører det med at bunnfiskarter som torsk, sei og hyse ikke vandrer fra Nordsjøen til Barentshavet. Det er balansen i næringsgrunnlaget som styrer hvor stor disse bestandene vil være i Nordsjøen de kommende årene. Mens for arter som kolmule og makrell vil næringsgrunnlaget avgjøre hvor disse artene befinner seg: nemlig helt opp i det vestlige Barentshavet på sommeren. – For disse artene har temperaturøkningen vært gunstig. Den voksne delen av bestanden holder seg rett og slett der mattilgangen er – i Barentshavet.

Én for alle

Det er altså forholdene for planteplankton- og dyreplanktonproduksjonen som fører til de største endringene i fiskebestandene.
Konsentrasjonen av raudåte, som utgjør mer enn halvparten av dyreplanktongruppene i Norskehavet, har på bare få år flyttet seg lenger nordover. – De enkelte fiskestammene befinner seg på forskjellige nivåer i næringskjeden. Sild og kolmule på nivå tre, torsk på nivå fire. Men felles for alle fiskeslagene er at de i rekrutteringsfasen, når de befinner seg på larvestadiet, alle som én beiter på raudåta.

Plankton og hete

– Da sammenbruddet i sildebestanden skjedde på syttitallet, trodde vi først at årsaken alene lå i endringene til et altfor effektivt fiske med kraftblokker, ringnotsnurpere og nøter på størrelse med fotballbaner. I dag vet vi at samtidig med økning i fangsteffektiviteten hadde vi en temperaturendring til et kaldere klima. Det endret hele næringsgrunnlaget for bestanden. To sammenfallende faktorer som forsterket nedgangen.

Naturens rytmer

Når Sundby forsøker å vise endringene i næringsgrunnlaget, trekker han fram naturens egne svingninger i temperatur. Gjennom målinger russerne har gjort i
det østlige Barentshavet de siste hundre årene, viser han til tiårssykluser – dekadesvingninger med årsak i islandslavtrykket. – Når disse lavtrykkene er kraftige, sender de inn store mengder varmere vann i den nordlige delen av Atlanteren. I perioder med mindre innstrømming får vi et kaldere vann, som er mindre gunstig for produktiviteten i de nordlige områdene. Og da med motsatt effekt i Nordsjøen, forklarer Sundby.

Gradvis mot det ukjente

Fra 1900 til i dag ser man – også når det er tatt høyde for langtidssvingningene – en halv grads økning i temperatur.– Det er veldig mye, og absolutt ikke
til å bagatellisere. Fortsetter kurvene i samme mønster som vi har sett, vil de neste 100 årene, inkludert de naturlige svingningene, gi en havtemperatur som er nesten to grader høyere. Da har vi ikke lenger noe erfaringsgrunnlag til å kunne si hva som vil skje. Sammenbrudd i økosystemet? Vi aner ikke, avslutter forsker Svein Sundby

Kontaktpersoner

Svein Sundby
481 23 621