Hopp til hovedteksten
Kiselalgene Thalassiosira og Chaetoceros
Planteplankton deles opp i fire grupper, og kiselagene blir gjerne trekt frem som den viktigste. Bildet viser artene Thalassiosira og Chaetoceros.
Utskriftsvennlig versjon

Planteproduksjonen i havet

Med klimaendringene skifter både vindmønstrene og vannets kretsløp. Det påvirker planteproduksjonen på forskjellig vis: Både på land og i havet blir noen enger grønnere, mens andre steder vil ørkener spre seg.
 

Det begynner med planter. Planteproduksjonen på kloden vår er grunnlaget for alt liv høyere opp i næringsnettet, og det er viktig å forstå hvordan denne produksjonen blir påvirket av klimaendringene.

 

Millioner planter per liter

På landjorda er det hovedsakelig store planter som gras, busker og trær som står for planteproduksjonen. I havet er det mikroskopiske planter; det frittdrivende planteplanktonet, som bare er noen tusendels millimeter store, som står for det aller meste av produksjonen i havet. De er så tallrike at de står for omtrent 50 prosent av klodens produksjon av plantemateriale. Akkurat som plantene på land oppviser disse ørsmå plantene en fascinerende variasjon av vakre former. Neste gang du er ute i båt på kysten eller i fjorden en vårdag, så fyll et øsekar eller et litermål med sjøvann. Kanskje sjøvannet ser litt uklart ut, men ikke mye. Allikevel inneholder litermålet en million eller flere av de mikroskopiske planter.

Variasjoner i tid og rom

Felles for alle planter, enten de er i havet eller på land, er at de trenger lys, næringssalter (gjødsel), vann og karbon (i form av kulldioksid – CO2) for å vokse og produsere plantemateriale. I tillegg virker temperaturen inn på hvor raskt produksjonen skjer. Disse fem grunnleggende faktorene for planteveksten varierer fra ekvator til polene, fra hav til land og fra lavland til høyfjell. Og som følge av værets og klimaets naturlige vekslinger varierer de også gjennom døgnet, fra dag til dag, fra årstid til årstid og fra år til år. Jordens planteproduksjon påvirkes også av naturlige klimavekslinger over lange tidsrom; her er det snakk om en rekke ulike perioder som har vart fra noen tiår til over hundre tusen år, altså mye lengre enn menneskets sivilisasjon har vart.

Økte utslipp har dominoeffekt

Siden starten på den industrielle revolusjonen har mennesket hatt en finger med i spillet på toppen av de naturlige klimavariasjonene. Stadig økende eksosmengder fra forbrenning av kull og olje har økt mengden av kulldioksid i atmosfæren med over 40 prosent de siste 150 årene. Økningen har særlig skutt fart etter 2. verdenskrig; og utslippene øker stadig. Det er altså kulldioksid, en av de fem grunnleggende faktorene for planteproduksjon, som har økt så kraftig de siste 150 år. Som én av byggesteinene for planter skulle en forvente at dette vil øke klodens planteproduksjon. Men økningen i kulldioksid i atmosfæren har en dominovirkning. Gassen virker isolerende på jordens varmetap til verdensrommet med det resultat at også den globale temperaturen øker. Det er som å etterisolere huset. Med ekstra lag med Glava eller Rockwool i vegger og tak blir det garantert varmere i huset - dersom du fyrer som før.

Slik blir effekten på land

Økningen i kulldioksid endrer altså temperaturen; en annen av de fem faktorene for planteproduksjon. Men dominoeffekten slutter ikke der. I tillegg endrer temperaturen også vind, skyforhold, nedbør og fordampning. Dermed endres også resten av faktorene som bestemmer planteproduksjonen: lys, vann og tilførsel av næringssalter.
Endringene gir ulike utslag for planteproduksjonen på land og i havet. På land er det tilgangen på vann og næringssalter som er de to mest begrensende faktorene. Det hjelper ikke hvor mye lys og kulldioksid som er tilgjengelig for plantene så lenge det skorter på vann og næringssalter. Vannet har to funksjoner for landplantene. Rotsystemet suger opp vann og erstatter det som trekkes ut gjennom fordampning fra bladverket. I tillegg virker vannet som transportåre for næringssaltene fra jorden og inn til rotsystemets overflate. Globale klimaendringer skaper endringer i klodens værsystemer og endrer vannets kretsløp. Noen områder får mer nedbør, i andre områder blir det tørke. Dette endrer planteproduksjonen. I noen områder øker planteveksten, i andre områder blir det ørken.

Mens dette skjer i havet

I havet er forholdene ganske forskjellige. Her er rimeligvis vannet ingen begrensende faktor. Det er derimot lys og tilførselen av næringssalter. Produksjonen av planteplankton kan nå ned til omtrent 100 meters dyp. Da er lyset så svekket at det ikke gir særlig mye energi for produksjon av de mikroskopiske plantene. I de øverste lagene av sjøen hvor det er godt lys foregår produksjonen for fullt helt til næringssaltene er oppbrukt, da stopper det hele opp. Videre produksjon er avhengig av at det bringes opp mer næringssalter fra det mørke havdypet, hvor de finnes i rikt overskudd. Det er kombinasjonen av havstrømmenes og vindens virkninger som sørger for at næringssaltene kommer fra dypet og opp til overflatelagene, hvor plantene kan gjøre seg nytte av dem.

Regnskog og ørken – også i havet 

I noen områder sørger sterk vind og brytende bølger for at næringssaltene virvles opp fra dypet. Det gjelder i særlig grad i vindsterke områder som i Nord-Atlanteren og våre egne farvann. Her er planteproduksjonen høy. I noen områder sørger vind og havstrømmer for massiv løfting av de dype, kalde og næringsrike vannmassene til overflaten. Her kan næringssaltene gi en enorm produksjon på linje med regnskogene på land. Slike områder finnes langs vestkystene av Afrika (Benguelastrømmen utenfor Sør-Afrika og Namibia, og Kanaristrømmen utenfor Marokko, Mauretania og Senegal) og Amerika (Humboltstrømmen utenfor Chile og Peru og Californiastrømmen). I andre områder sørger vind og strømmer for at den vertikale transporten av vannmassene går motsatt vei. Da blokkeres tilførselen av næringsalter og vi får områder som ikke har stort høyere planteproduksjon enn i ørkenene på land. Slike forhold er det i de store subtropiske gyrene i Stillehavet, Atlanterhavet og i Det indiske hav.
På denne måten har vinden den samme funksjonen for plantene i havet som vannet har for plantene på landjorda: å bringe næringssaltene inn til plantene. Klimaendringene endrer både vindmønstrene og vannets kretsløp. Derfor vil klimaendringene påvirke planteproduksjonen på forskjellig vis på i havet og på landjorda, og både på land og i havet blir noen enger grønnere, mens andre steder vil ørkener spre seg.
 

 

Kontaktpersoner

Svein Sundby
481 23 621