Hopp til hovedteksten
Raudåte
Raudåte kan også kalles havets mygg fordi den er så tallrik. Oppe til høyre er åta sine larvestadier (nauplier) som alle fiskelarver er helt avhengige av for å vokse og overleve.  
Utskriftsvennlig versjon

Næringspyramiden i havet

Planteproduksjonen, eller primærproduksjonen, i havet utgjøres i det alt vesentlige av mikroskopiske planter, ikke større enn noen tusendels millimeter store, men med tette konsentrasjoner. Det er den store forskjellen fra planteproduksjonen på land som består av store organismer som gress, busker og trær. Denne forskjellen på bunnen av næringspyramiden gir en helt annen struktur i sammensetningen av organismene på høyere nivåer.

Havets kyr

De største landdyrene som eksempelvis elg, hjort og reinsdyr på våre breddegrader og elefanter, neshorn og bøfler i tropiske strøk, lever direkte av planteproduksjonen. I havet er det bare mikroskopiske dyr som kan utnytte de små havplantene. Det er i det alt vesentlige dyreplanktonorganismer, noen av dem ikke særlig større enn planteplanktonet selv, mens de største av dem er opp mot noen millimeter store. Blant de største av disse planteeterne i havet finner vi raudåta i våre farvann, en hoppekreps som er 3–4 millimeter lang i voksen tilstand. La oss kalle dyreplanktonet ”havets kyr”. Men, de vandrer ikke rundt i landskapet slik som beitedyra på land. Både planteplanktonet som utgjør nivå 1 i næringspyramiden og dyreplanktonet, som raudåta, på nivå 2 er prisgitt havstrømmene samt vind, bølger og blanding.
Det gjenspeiles også i betydningen av det greske ordet plankton, ”det som svever”. Det betyr at vær og klima i havet har en svært direkte virkning på fordeling og produksjon av plankton. Da tenker vi først og fremst på vind og strøm, men også temperaturen påvirker veksthastigheten for planktonet.
 

Hvem spiser hvem?

Dyreplanktonet raudåte er hovedføden for fiskeyngel og pelagiske, planktonspisende, fiskearter på nivå 3 i næringspyramiden. I våre farvann lever sild nesten utelukkende av raudåte, men også makrell og kolmule er viktige planktonspisende fiskebestander. Først på nivå 4 finner vi fiskebestander som torsk og kveite. Dette er fiskespisende bestander som hovedsakelig lever av organismer på nivå 3. Den arktiske lodda, også en planktonspisende fiskeart, er favorittretten for torsken i Barentshavet. På nivå 5 finner vi sjøpattedyr som kystsel og ringsel. De lever av mange ulike fiskearter, både på Nivå 3 og 4.

Varierende engeritap

Det krever mye energi for en organisme å spise seg opp i vekt. Den må bruke energi på å bevege seg for å fange mat, det kreves energi for å fordøye maten og vokse, den må bruke energi på å bevege seg for å unngå å bli spist selv og den må bruke energi på reproduksjon. Det er store variasjoner i dette energitapet. Det avhenger av på hvilket nivå i næringspyramiden vi befinner oss, i hvilket økosystem vi befinner oss og det avhenger også av klimaforholdene og temperaturen i havet. Som et svært grovt gjennomsnitt kan vi imidlertid si at bare en tiendedel av maten som er tilgjengelig gir vekst for en organisme. Starter vi opp med produksjon av ett tonn planteplankton på nivå 1 i næringspyramiden gir det grunnlag for produksjon av omtrent 100 kg raudåte på nivå 2, 10 kg sild på nivå 3, 1 kg torsk på nivå 4 og 100 gram sel på nivå 5.
Vær og klima i havet påvirker planktonet i stor grad, men også fisk på høyere nivå i næringspyramiden blir sterkt påvirket av havklimaet, delvis fordi fisken også har vært plankton i form av egg og larver i de første stadiene av fiskens liv, og delvis fordi temperaturendringene påvirker vekst og trivsel for den voksne fisken. Derfor vil den samlede virkningen av klimaendringer på våre fiskebestander delvis være de direkte tempertureffektene på fiskebestandene, men også i sterk grad indirekte på hvordan vind og strøm påvirker planktonet. 

Bedre utnyttelse av havets matressurser

Høstingen av sjømat foregår i det alt vesentlige på nivåene 3 og 4 i næringspyramiden. Årlig fiskes ca. 80 millioner tonn fisk fra verdenshavene og det produseres ca. 60 millioner tonn sjømat fra havbruk. Dette utgjør allikevel mindre enn 10 prosent av menneskehetens konsum av mat; til tross for at produksjonen av planter i havet er like stor som planteproduksjonen på land. Det vil bli en utfordring å utnytte havets matressurser bedre enn det vi gjør i dag, men det må skje på en bærekraftig måte. Å ta ut noe av havets ressurser på lavere nivåer vil kunne gi tilgang på ressurser som er betydelig større enn det som det høstes på i dag. Det gjelder primært organismene som ligger på nivåene mellom 2 og 3, slike som krill som finnes i store bestander på høyere bredder og mesopelagisk fisk, som er flere arter av små fisk som døgnvandrer opp og ned mellom det pelagiske laget (0–200 meters dyp) og ned i det mesopelagiske laget (200–1000 meters dyp) i alle verdenshavene. Men det forutsetter at vi også forstår hvordan de framtidige klimaendringene påvirker produksjonen av havets organismer.


 

 

 


 

Kontaktpersoner

Svein Sundby
481 23 621