Hopp til hovedteksten
Stillehavsøsters
Utskriftsvennlig versjon

Introduserte arter

Introduserte, eller fremmede arter blir regnet som en av de mest alvorlige truslene mot både stedegen flora og fauna og det biologiske mangfoldet. Biologisk mangfold skapes av variasjonene innenfor hver enkelt art, variasjon av arter innen samme samfunn og mellom plante- og dyresamfunn og økosystemer.

Menneskelige aktiviteter som næringsvirksomhet (for eksempel havbruk med nye arter), handel (transport) og turisme, gir planter og dyr muligheter til å overskride naturgitte barrierer mot spredning. En stor andel av artene som fl yttes utenfor sitt naturlige leveområde, vil ikke overleve fordi miljøbetingelsene på det nye stedet ikke gir grunnlag for vekst eller reproduksjon. Noen arter vil imidlertid overleve, og det har vist seg at noen av disse har hatt stor effekt på lokale økosystem. Det har også vist seg nesten umulig å utrydde arter når de først har etablert seg i et nytt område. Det mest effektive tiltaket vil derfor være å forhindre at arter får mulighet til fl ytte seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde.

En grunnleggende forutsetning for at arter skal kunne etablere seg nye steder er at de fysiske livsbetingelsene (for eksempel temperatur og saltholdighet, samt variasjonene av disse) ligger innenfor de grensene artene er tilpasset. Klimaendringer har medført at både maksimums- og minimumstemperaturer og de langsiktige temperaturforholdene har endret seg. Vi ser i dag at en rekke arter med høyere varmekrav er på ”vandring” inn i Norge. Enkelte arter som har sin nordlige utbredelsesgrense langs norskekysten, vil ekspandere nordover, mens enkelte subpolare arter som har sørlig utbredelse til norskekysten, trekker seg tilbake nordover. Vi tenker gjerne at stedegne arter har tilpasset seg miljøet over lang tid, og at de dermed representerer en optimal tilpasning til de lokale forhold. Liknende betraktninger gjøres for samfunn og økosystemer, og vi har tradisjonelt regnet at artsrike og uforstyrrede miljøer er mindre utsatte for introduksjoner enn påvirkede og stressede systemer (f.eks. pga. forurensning). Kraftig forurensning forårsaker muligens bortfall av arter som har okkupert enkelte nisjer (som da blir ledige), men individene i artsrike samfunn skaper også (ledige) nisjer i og på seg selv, og gjennom sin omforming av miljøet rundt seg.

Motstandsdyktighet for introduksjoner

Det er ikke urimelig å tolke funn av introduserte arter i forurensede havneområder som et uttrykk for redusert motstandsdyktighet for introduksjoner i disse områdene. Hvis en ser på de økosystemene hvor introduserte arter har etablert seg, er det likevel lite som tyder på at ”upåvirkede” samfunn er mindre utsatt for introduksjoner. Utslipp av ballastvann skjer i stor grad i og nær havner, og organismer på skipsskrog finner mer naturlige forhold for f.eks. gyting når skipet ligger i ro, enn når det er i fart. Det er derfor rimelig å anta at (forurensede) havneområder vil motta et høyere antall individer, og ofte gjentatte ”forsyninger” med introduserte arter i forhold til upåvirkede miljøer. Selv om vi klassifiserer et samfunn som mer eller mindre upåvirket, og individene som finnes der får oppfylt grunnleggende livsbetingelser, betyr ikke det at ingen av populasjonene i samfunnet opplever stress. Innen et biogeografisk område finnes det arter som er i nærheten av grensen for sitt utbredelsesområde, og disse vil oftere enn andre oppleve levekår som stresser populasjonen. De fysiske forholdene i sjøen varierer betydelig, særlig temperaturen. Det er derfor rimelig å anta at en rekke arter vil være stresset som følge av en midlertidig endring mot ytterkanten av artens toleranseområde. Slike forhold kan bidra til at en introdusert art har mulighet til å etablere seg også i upåvirkede områder.

Naturlig spredning

Det finnes naturgitte barrierer som hindrer naturlig spredning. Slike barrierer er en av flere mekanismer for artsdannelse, hvor populasjoner som har blitt geografisk og dermed reproduktivt adskilt, over tid kan utvikle seg til egne arter. Gjennom konkurranse og interaksjoner med andre arter vil de utvikle samfunn som er tilpasset variasjonene og de langsiktige livsbetingelsene i området. Denne tilpasningen har imidlertid kun skjedd i interaksjon med et begrenset antall arter gjennom evolusjonshistorien. For å vinne frem i evolusjonen behøver ikke en organisme være perfekt eller optimal. Den trenger kun å være bedre enn konkurrentene. Lokal tilpasning er dermed ingen garanti for at ikke arter som har forholdsvis like livsbetingelser, men er fra helt andre kanter av verden, kan etablere seg og endre forholdet mellom de lokalt tilpassede artene. Det blir ofte pekt på at selv om artsrikdommen faktisk kan gå opp lokalt som en følge av dette, medfører slike hendelser at flora og fauna homogeniseres i en global skala. En skal imidlertid heller ikke glemme at det på denne måten dannes helt nye samfunn, og dette er også en del av biodiversitetsbegrepet.

Fakta om introduserte arter

Introduserte eller fremmede arter er en alvorlig trussel mot stedegen flora og fauna og det biologiske mangfoldet. Det er flere grunner til at vi nå ser en økning i antall fremmede arter i våre kyst- og havområder. Noen av årsakene er: 

  • Økt menneskelig aktivitet som næringsvirksomhet (f.eks. havbruk med nye arter) handel (transport) og turisme gir planter og dyr muligheter til å overskride naturgitte barrierer mot spredning.
  • Klimaendringer har ført til at temperaturforholdene i havet endrer seg. En rekke nye arter med høyere varmekrav er observert på vandring inn i Norge. 
  • Kraftig forurensning kan forårsake bortfall av arter som har okkupert nisjer som da blir ledige for andre, nye arter.

Kontaktpersoner

Anders Jelmert
470 26 565