Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Sirkulasjon og vannmasser

Det er hovedsakelig tre vannmasser i Norskehavet: atlanterhavsvann, arktisk vann og kystvann. Varmt og salt atlanterhavsvann strømmer inn i Norskehavet mellom Shetland, Færøyene og Island og følger topografien nordover. De store årlige temperaturvariasjonene i Norskehavet skyldes i stor grad variasjoner i det innstrømmende varme atlanterhavsvannet.

Norskehavet sirk.Klikk for stort bilde

 

Hovedstrømmene i øvre lag og bunntopografien for De nordiske hav.

Strømforholdene i Norskehavet og De nordiske hav (Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet) bestemmes i stor grad av bunntopografien både i overflaten og dypere nede. Det er hovedsakelig tre vannmasser i både Norskehavet og Barentshavet: atlanterhavsvann, arktisk vann og kystvann (se figur). Atlanterhavsvannet, som er relativt varmt og salt, strømmer hovedsakelig inn i Norskehavet mellom Færøyene og Shetland og over ryggen mellom Island og Færøyene. Inne i Norskehavet sprer atlanterhavsvann seg gjennom flere sidegrener styrt av topografiske forhold. Mellom Bjørnøya og fastlandet strømmer atlanterhavsvann inn i Barentshavet. Øst av Grønland strømmer det kalde og ferskere Arktisk vann fra Polhavet sørover. En del av dette vannet strømmer vestover inn i Islandshavet og videre inn i Norskehavet. Der atlantiske og arktiske vannmasser møtes dannes den arktiske fronten (se figur). Over den norske kontinentalsokkelen strømmer ferskt kystvann nordover. Om sommeren kan dette vannet spres langt vestover i Norskehavet som et tynt overflatelag. Årlige endringer i utbredelse av de forskjellige vannmassene er av stor betydning for havklimaet og utbredelse av plankton og fisk i Norskehavet.

Norskehavet FronterKlikk for stort bilde

 

Fronter i De nordiske hav mellom kyst og atlantisk vann (Kystfront), atlantisk og arktisk vann (Arktisk front) og polar og arktisk/atlantisk vann (Polarfront).

Norskehavet er preget av stor klimavariasjon, så vel sesongmessig som fra år til år. Det er sterkere sørvestlige vinder, og dermed større innstrømning av atlanterhavsvann om vinteren enn om sommeren. De store årlige temperaturvariasjonene i Norskehavet skyldes i stor grad variasjoner i det innstrømmende varme atlanterhavsvannet. Variasjonene i havklima og vannmassefordeling styres i hovedsak av både den storstilte fordeling av lufttrykket over Nordatlanteren og tilhørende vindforhold samt lokale vindforhold. Det har vært observert flere storskala klimaendringer i Norskehavet fra 1960-årene til nåtid. Endringer i vindmønsteret fra 1960-årene til 1990-årene medførte en avkjøling i øvre lag av Norskehavet og De nordiske hav. På midten av 1990-årene reverserte denne trenden som følge av endringer i det storskala vindmønsteret og den storskala havsirkulasjonen i Nord Atlanteren. Dette medførte at det atlanterhavsvannet som nå strømmer inn i Norskehavet og Barentshavet er varmere og saltere enn tidligere, noe som har gitt rekordhøye temperaturer og saltholdigheter i Norskehavet, Barentshavet og tilstøtende kyst- og havområder de siste årene.

 

 

 

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                

Kontaktpersoner

Kjell Arne Mork
55 90 65 41