Hopp til hovedteksten
Raudåte
Utskriftsvennlig versjon

Menysamspill i Norskehavet

Norskehavet er det havområdet som har hatt desidert størst mengde fisk de siste årene. Men temperaturøkningen rykker i balansen, og raudåta er på retrett.

Av Thor-Wiggo Skille
Artikkelen ble første gang publisert  i Havforskningsintituttet sitt bilag til Aftenposten 30. nov. 2009:  "Havet, klima og miljø"

Gytebiomasse på 20 millioner tonn. Altså gode bestander av sild, kolmule og makrell. Kolmulebestanden på vei ned, men makrellen er stabil og sildebestanden høy. Men seniorforsker Harald Loeng registrerer at planktonmengden har vært i nedgang de siste 10–15 årene. – Er det nok mat for fisken i Norskehavet? undrer Loeng.

Raudåta, eller Calanus finmarchicus på latin, er den desidert viktigste åta for fiskeslagene i Norskehavet. Samspillet er hårfint, særlig for fiskelarvene.
– Størrelsen på en fiskebestand styres av to ting. Innputt – altså rekrutteringen – og beskatningen – hvor mye som fiskes opp. Når vi skal gi råd om kvotenivået, trenger vi også å fastslå rekrutteringsgrunnlaget. Klimaendringene har også ført til at en ny dyreplanktonart har begynt å dominere i matfatet: Calanus helgolandicus – en storebror av raudåta.

Men hvilket omfang denne vil få, vet man ikke. Forskerne har så langt ikke klart å avdekke hele samspillet mellom de ulike artene i økosystemet. – At raudåtebestanden ser ut til å være i drastisk nedgang, gir grunn til bekymring, avslutter Loeng.

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                

Plankton

Ordet plankton er opprinnelig gresk og betyr "det som svever". Plankton er en fellesbetegnelse for flere ulike organismer som lever i åpne vannmasser, både små dyr og encellede organismer med evne til fotosyntese. De har til felles at de har liten svømmeevne og lar seg drive med strøm og bølger.

Plankton

Kontaktpersoner

Harald Loeng
970 75 858