Hopp til hovedteksten
Kvitnos
Kvitnos.
Foto: George McCallum
Utskriftsvennlig versjon

Hval i Nordsjøen

I Nordsjøen dominerer tre hvalarter: vågehval, nise og springer. Varmekjære småhvalarter som vanlig delfin gjester av og til området. Også de store hvalartene finnhval, knølhval og spesielt spermhval går inn i havområdet fra tid til annen, sjøl om de normalt ikke har tilhold i slike grunne farvann.

Av Nils Øien

Vågehval

I området Nordsjøen og farvannene nord til 65ºN er det om lag 20 000 vågehval. De holder seg først og fremst i den nordlige delen av Nordsjøen, og spesielt i områdene rundt Storbritannia. Vågehvalfangsten ble gjenopptatt i 1993, men fangsten i Nordsjøen har vært beskjeden siden de tradisjonelt beste fangstområdene ligger i britisk sektor. Det er dessuten relativt få fangstbåter igjen som naturlig sokner til Nordsjøen. I 2008 ble kun 93 dyr av kvoten på 200 vågehval tatt. Småsil ser ut til å være vågehvalens viktigste byttedyr, i tillegg til makrell, sild og annen fisk. 

Nise

Nise er svært tallrik i nordsjøområdet. Fra et omfattende tokt i 1994 ble bestanden beregnet til 340 000 individer. Nise blir imidlertid ofte tatt som bifangst i garnfiske.

Det trengs nøye overvåking for å unngå utilsiktet nedgang i arten. Etter et nytt telletokt i juli 2005 ble bestanden i samme område beregnet til 341 000 dyr; et betryggende resultat. En annen observasjon var minst like interessant, nemlig at det har vært et stort skifte i fordelingen av nise i Nordsjøen. I 1994 befant hovedtyngden av nise seg i de nordlige delene av Nordsjøen, mens den i 2005 var forskjøvet til den sørlige delen. Spesielt ble det observert høye tettheter av nise i Den engelske kanal, der det i 1994 ikke ble gjort en eneste observasjon. Bakgrunnen for skiftet er uklar, men det er nærliggende å anta at det har sammenheng med endringer i forekomst av byttedyr.

Niser har en variert diett som inkluderer småfisk, blekksprut og krepsdyr. I Nordsjøen er makrell, sild og småsil viktige ved siden av torskefisk. Bifangstproblemet har hatt internasjonal oppmerksomhet i mange år. Det er etter hvert blitt gjenstand for nærmere undersøkelser også i norske fiskerier.

I Havforskningsinstituttets regi ble det i 2006 satt i gang et kartleggingsprogram for bifangster av sjøpattedyr ved hjelp av kystreferanseflåten. Her fremgår det med all tydelighet at nise er svært utsatt ved garnfiske også i norsk sektor av Nordsjøen.

Springere og annen hval

Springere brukes som fellesnavn på flere delfinliknende arter. Kvitnosen er den absolutt vanligste i Nordsjøen. Den nære slektningen kvitskjevingen lever vanligvis på dypere vann. I hele området er det rundt regnet 20 000 individer av disse to artene. Av og til stikker også andre arter innom Nordsjøen. Store hval som spermhval, finnhval, seihval og knølhval er observert, levende eller som strandete individer.

De siste 10–20 årene har det vært en økt hyppighet av spermhval i Nordsjøen. Spermhvalen er først og fremst tilpasset dyphavet, og det ender derfor ofte med at de går på grunn og omkommer på sandbankene på kystene av nordsjølandene, spesielt på den danske vestkysten. Der har flokker på opptil 16 spermhval gått på grunn.

Fordi vi har en innstrømming av varmt vann i Nordsjøen, dukker det også opp en del varmekjære delfinarter som vanlig delfin, stripedelfin og Rissodelfin. Disse betraktes som tilfeldige gjester.

Store bardehval i Nordsjøen

Nordsjøen er ikke noe naturlig tilholds sted for store barde hval som finnhval, sei hval og knøl hval. Seihval er en sørligere og mer varme kjær art enn finn hvalen, og kommer i enkelte år til kystfarvannene våre fra Vestlandet og nordover. Finnhval foretrekker spesielt sokkelkantene mot Norskehavet opp til Spitsbergen. Knølhval vil fortrinnsvis være å finne i områdene rundt Bjørnøya, og på høsten lenger nord og øst i Barentshavet sammen med lodda. Likevel skjer det at disse hvalene observeres eller blir funnet strandet i Nordsjøen. En viktig vandringsvei går gjennom Færøyene–Shetland-kanalen, og det kan tenkes at åpningen inn til Norskerenna ”lurer” enkelte individer inn i den grunne Nordsjøen.

De siste årene er det observert knølhval så langt inne som i Oslofjorden. Dette er uvanlig. Likeens er det flere år gjort observasjoner av knølhval kystnært og inne i fjordene langs hele norskekysten, uten at vi kjenner årsakene. Sommeren 2008 var det til og med en knølhval i Østersjøen. Dette er noe som bare blir registrert et par ganger i løpet av et århundre.

I tillegg er det de siste årene observert knølhval langt sør i Nordsjøen, ved kystene av Nederland og Belgia. Dette har helst endt som strandinger. Ved ett tilfelle ble en knølhval, som først var observert utenfor Belgia, sett på nytt ved Irland. Den ble gjenkjent ved hjelp av de individuelle kjennetegnene på undersiden av halen. På seinsommeren 2000 ble det funnet en strandet bardehval i Danmark. Den ble artsbestemt til å være en Brydeshval; en tropisk/sub-tropisk art som i utseende og størrelse likner vågehval og seihval. Den har imidlertid ikke næringsvandringer mot polene. Dette var et helt eksepsjonelt funn i og med at Brydeshval ikke tidligere er rapportert i europeiske farvann.

Fra dansk side ble dette derfor fulgt opp med undersøkelse av gamle skjeletter av antatte seihval og vågehval lagret i europeiske museer. Blant disse fant man to som muligens kunne være brydeshval – ett fra Belgia og ett fra England.

Vi vet ikke grunnene til at hvalarter av og til blir observert på uvanlige steder. Mulige årsaker kan være topografi, endringer i byttedyr- og klimaforhold eller at observasjonene ganske enkelt representerer randutbredelsen av artene. Kanskje kan anekdotisk informasjon binde oss vel mye i etablerte forestillinger om tilhørighet og vandring. I noen tilfeller har vi heller ikke tilstrekkelig artskunnskap. Brydeshvalen kan være et eksempel på dette; denne arten ble først erkjent som egen art rundt 1913 i forbindelse med norsk fangst utenfor Sør-Afrika. For å gjøre det enda mer komplisert; en har seinere kommet fram til at dette antakeligvis dreier seg om minst to arter.

Fakta om Nordsjøen

Størrelse: ca. 750 000 km2
Dyp: gjennomsnittlig 94 m
Viktige fiskerier: Nordsjøsild, sei, makrell, torsk, breiflabb, tobis, reke og sjøkreps

Spesielle forhold:

  • Det grunneste av våre hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Norskerenna har dybder på over 700 m
  • Et av verdens mest trafikkerte sjøområder med store havner, massivt fiskeri, utvinning av olje- og gass, uttak av sand og grus og dumping av mudder. Ca. 184 millioner mennesker bor i nedslagsområdet til dette økosystemet som påvirkes av utslipp fra bebyggelse, jordbruk og industri
2010-3.4.6.Hval_i_Nordsjoen_fig3.4.6.1.jpg

Utbredelse

hval i Nordsjøen