Hopp til hovedteksten
Kart_kystenUTSNITT.jpg
Strøminger langs norskekysten. Grønne piler markerer Atlanterhavsstrømmen (Golfstrømmen) mens røde piler markerer kyststrømmen.
Utskriftsvennlig versjon

Strømforhold

Lofotøyene stikker ut i havet som en plog og påvirker både Atlanterhavsstrømmen og Den norske kyststrømmen.

Strøm og vind fører til oppstrøm, næringsrikt dyphavsvann presses opp over Eggakanten. Det oppstår en blanding av ferskere kystvann som flyter over det saltere, relativt varme atlantiske vannet når de to strømmene treffes. Begge strømmene, Atlanterhavsstrømmen og Kyststrømmen går i samme retning, noe som ikke skjer andre steder der strømmer møtes.

Dette er i utgangspunktet et fenomen som forårsaker høy marin produksjon på en rekke steder i verden. Den norske kontinentalsokkelen er imidlertid særlig smal utenfor Lofoten og Vesterålen. Blandingen av de ulike vannmassene forekommer derfor i et uvanlig lite og avgrenset område.

Fronter mellom vannmassene er derfor nærmere land enn andre steder langs kysten. I tillegg får disse frontene en ustabil karakter på grunn av stedets topografi. Dette fører til en kraftig omrøring og blanding av vannmasser fra dypet og kysten. 

I tillegg til de to store kontinuerlige nordgående strømmene, Kyststrømmen og Den norske delen av Atlanterhavsstrømmen (ofte også kalt ”Golfstrømmen”), en det en sterk tidevannsstrøm som påvirker området. Tidevannsforskjellen i Kabelvåg er 186 cm i snitt om våren.

I Lofoten og Vesterålen er det mange områder som er svært strømsterke på grunn av tidevannsutskifting i sund, fjorder og poller. Moskenesstraumen, Nappstraumen og Gimsøystraumen er bare noen av dem.
Kombinasjonen av havstrømmen, kyststrømmen, tidevannet og vinden gir opphav til Malstrømmen i Moskenessundet. Den er internasjonalt berømt og har blant annet inspirert forfattere som Jules Verne og Edgar Allan Poe. I tillegg er det kraftige tidevannsstrømmer på de grunnere bankområdene.

Det unike ved Lofoten-Vesterålen

• Stabile, uavbrutte havstrømmer blandes godt sammen.
• Smal sokkel, mange opphopningsområder.
• Mye lys om sommeren gir tilnærmet døgnkontinuerlig planteplanktonproduksjon.
• Svært høy biologisk produksjon i alle ledd i næringskjeden.
• Store mengder dyreplankton.
• Høy tetthet av fiskelarver fra noen av verdens største fiskeforekomster i Barentshavet og Norskehavet.
• Stort artsmangfold både i vann og på land.
• Viktige gytefelt og larveproduksjon av nordøstarktisk torsk.
• Det som skjer her har store konsekvenser for økosystemene i Barentshavet og Norskehavet.