Hopp til hovedteksten
FF Johan Hjort
Forskningsfartøyet "Johan Hjort"
Utskriftsvennlig versjon

Et område uten like

Lofotområdet er et helt unikt område på grunn av kombinasjonen av stabile og næringsrike hav- og kyststrømmer som kommer opp fra dypet og blandes på grunt vann mellom mange øyer. Her skapes grunnlag for en stor biologisk produksjon fra ørsmå planteplankton til store fiskebestander, sjøfugl, hval og mennesker. Alt satt inn i en storslått ramme av bratte fjell, smale sund og idylliske fiskevær.

Øyene i Lofoten stikker langt ut i havet. Her bryter de opp havstrømmene. Det bringer vannet fra dypet opp til overflaten. Dette kalles gjerne oppstrømmer. Vannet som bringes opp til grunnere vann inne på kontinentalsokkelen fanges av bunntopografien og øyene. I tillegg bidrar vinden til en god blanding av disse vannmassene.

Vannet i strømmene er gjerne svært næringsrikt, men så lenge havstrømmene går så dypt at de er utenfor sollysets rekkevidde, kommer ikke den biologiske produksjonen i gang. Når dette vannet presses opp ved Lofoten og Vesterålen, starter imidlertid en enorm biologisk produksjon. Planteplanktonet blomstrer opp og gir næringsgrunnlag for dyreplankton som igjen er bytte for fisk. Og denne fisken er yndet mat for dyr høyere oppe i næringskjeden, som sel, hval og mennesker. Dette skjer i skjæringspunktet mellom to sorter økosystemer; Barentshavet mot øst og nord, Norskehavet mot sør og vest. Det som skjer i Lofoten og Vesterålen har stor påvirkning på begge disse økosystemene.

Havets fødestue

I dette skjæringspunktet mellom ulike hav og strømmer finner mange arter den mest egnede plassen til å føre arten videre – å formere seg. Lofoten og Vesterålen er arnestedet for våre viktigste fiskebestander. Det er hit de vandrer for å gyte. Fisk som torsk, sei, sild og hyse vandrer lange avstander til dette området for å legge egg og skape avkom. Dette skaper en opphopning av fiskeegg, fiskelarver og voksen fisk som større rovdyr som hval og sjøfugl vet å utnytte. Noen av de største sjøgfuglkoloniene i Nord-Atlanteren finnes i området, for det er her de kan finne mat til ungene. Det er denne opphopningen av gytende torsk som har gitt grunnlaget for det tradisjonelle Lofotfisket, som egentlig dannet grunnlaget for all bosetning langs kysten av Nord-Norge.

Etter gyting driver enorme mengder av fiskeegg og -larver med havstrømmene til Tromsøflaket og videre inn i Barentshavet som er oppvekstområde for flere fiskearter.

Men Lofoten og Vesterålen er  også viktig for fisk i resten av året. Silden bruker det som et overvintringsområde, og lokale bestander av torsk og annen bunnfisk, sjøpattedyr og sjøfugl finner livsgrunnlaget sitt her gjennom hele året.

Biologisk mangfold

Lofoten og Vesterålen har en unik biodiversitet, for det er ikke bare ift. fisk, sjøfugl og sjøpattedyr at den høye produksjonen og spesielle topografiske forhold gir grunnlaget for at mange arter kan leve i samme område. Området dekker habitater fra sandstrender, strømrike sund, tareskoger, banker, renner, kontinentalskråning og dypt vann, samt en rekke andre biotoper som hver danner livsgrunnlaget for helt stedegne bunnsamfunn. MAREANO-programmet har kartlagt biodiversiteten og bunnforholdene i dette området og funnet en rekke spesielt unike og sårbare habitater som korallrev og svampområder.

 

Det unike ved Lofoten-Vesterålen

• Stabile, uavbrutte havstrømmer blandes godt sammen.
• Smal sokkel, mange opphopningsområder.
• Mye lys om sommeren gir tilnærmet døgnkontinuerlig planteplanktonproduksjon.
• Svært høy biologisk produksjon i alle ledd i næringskjeden.
• Store mengder dyreplankton.
• Høy tetthet av fiskelarver fra noen av verdens største fiskeforekomster i Barentshavet og Norskehavet.
• Stort artsmangfold både i vann og på land.
• Viktige gytefelt og larveproduksjon av nordøstarktisk torsk.
• Det som skjer her har store konsekvenser for økosystemene i Barentshavet og Norskehavet.
 

Kontaktpersoner

Jan Atle Knutsen
482 59 794