Lofotens geografiske posisjon i forhold til Norskehavet og Barentshavet og særlig den lokalt høye produktiviteten, gjør dette til kystens viktigste gyte- og overvintringsområde.
Torsk, sei og hyse gyter her fra februar til mai. Silda gyter på Røstbanken. Alle disse artene forekommer i store bestander som er verdt milliarder i fangstverdi hvert eneste år.
Under reproduksjonstiden vil store deler av de kjønnsmodne bestandene for torsk, sei, hyse og sild arter samles i og rundt dette relativt lille geografiske området. Torskens egg føres med strømmen nordover fra Lofoten og klekkes i området Lofotodden-Tromsøflaket. Silda legger eggene sine på bunnen, og disse klekkes på gytefeltene langs kysten før larvene føres med havstrømmene nordover.
Egg- og gyteområder ved Lofoten og Vesterålen. Jo mørkere farge, jo flere arter overlapper.
Felles for alle artene er at de nordgående strømmene fungerer som et gigantisk transportbånd for fiskeegg og -larver og fører dem til oppvekstområdene i Barentshavet.
Den smale sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen fungerer som en trakt og akkumulerer egg, larver og yngel i dette området før de føres videre nordover til Tromsøflaket. På Tromsøflaket er det store strømvirvler over bankene som fører til retensjonen av vannmassene, som igjen fører til at fiskeeggene og -larvene kan bli værende her i mange dager og uker før de føres videre nord- og østover av strømmene.
