Strøm og vind fører til at næringsrikt dyphavsvann presses opp over Eggakanten. Der blandes det varme og salte atlantiske vannet med ferskere kystvann i overflaten.
Utformingen av kystlinjen danner områder der vannmassene blir stående i sirkulasjon i stedet for å føres raskt videre nordover. I områder der vannmasser blir fanget opp i virvler, evjer og poller (såkalt retensjon), oppstår det helt spesielle forhold som legger til rette for en stor biologisk produksjon i området.
Når næringsrike vannmasser bringes opp til den produktive, øvre delen av vannsøylen og holdes igjen der av retensjon, gir dette grunnlag for en høy planteplanktonproduksjon.
At vannmassene blir værende i et begrenset område over lengre tid, fungerer som oppsamling og konsentrering av drivende plankton, egg, larver og yngel, så vel som sediment og oppløst partikulært materiale som er viktig næringskilde for bunndyr.
Uer på korallrev.
Foto: MAREANO/HavforskningsinstituttetOpphopningen av næringsstoffer og plankton sammen med blandingen av de to strømmene gir en artsrikdom som er enestående for breddegraden og arealutstrekningen.
Sterk strøm som bringer med seg næring og bytte gir også grobunn for en variert bunnfauna. Filterfødende organismer som koraller, svamper og skjell er blant disse.
Røstrevet, verdens hittil største kjente kaldtvannskorallrev (Lophelia pertusa) er lokalisert på den strømsterke kanten av kontinentalskråningen rett sørvest av Lofoten og allerede vernet mot bunntråling. Det store Trænafeltet i sør, foreslått vernet mot tråling, ligger heller ikke langt unna. Rett i nord ligger Holafeltet, utenfor Vesterålen. Registreringer på vestsiden av Lofoten er inne i planene til MAREANO-prosjektet.
