Hopp til hovedteksten
Sei_som_spiser_av_krill_.jpg
 Sei som spiser av krill og annet dyreplankton.
Foto: MAREANO
Utskriftsvennlig versjon

Biologisk produksjon

Havstrømmene og havbunnens topografi gjør Lofoten og Vesterålen til et svært grøderikt havområde.


Strøm og vind fører til at næringsrikt dyphavsvann presses opp over Eggakanten. Der blandes det varme og salte atlantiske vannet med ferskere kystvann i overflaten.

Utformingen av kystlinjen danner områder der vannmassene blir stående i sirkulasjon i stedet for å føres raskt videre nordover. I områder der vannmasser blir fanget opp i virvler, evjer og poller (såkalt retensjon), oppstår det helt spesielle forhold som legger til rette for en stor biologisk produksjon i området.

Når næringsrike vannmasser bringes opp til den produktive, øvre delen av vannsøylen og holdes igjen der av retensjon, gir dette grunnlag for en høy planteplanktonproduksjon.

At vannmassene blir værende i et begrenset område over lengre tid, fungerer som oppsamling og konsentrering av drivende plankton, egg, larver og yngel, så vel som sediment og oppløst partikulært materiale som er viktig næringskilde for bunndyr.

Uer_og_korallv2.jpg

Uer på korallrev.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet


Opphopningen av næringsstoffer og plankton sammen med blandingen av de to strømmene gir en artsrikdom som er enestående for breddegraden og arealutstrekningen.

Sterk strøm som bringer med seg næring og bytte gir også grobunn for en variert bunnfauna. Filterfødende organismer som koraller, svamper og skjell er blant disse.

Røstrevet, verdens hittil største kjente kaldtvannskorallrev (Lophelia pertusa) er lokalisert på den strømsterke kanten av kontinentalskråningen rett sørvest av Lofoten og allerede vernet mot bunntråling. Det store Trænafeltet i sør, foreslått vernet mot tråling, ligger heller ikke langt unna. Rett i nord ligger Holafeltet, utenfor Vesterålen. Registreringer på vestsiden av Lofoten er inne i planene til MAREANO-prosjektet.
 

Det unike ved Lofoten-Vesterålen

• Stabile, uavbrutte havstrømmer blandes godt sammen.
• Smal sokkel, mange opphopningsområder.
• Mye lys om sommeren gir tilnærmet døgnkontinuerlig planteplanktonproduksjon.
• Svært høy biologisk produksjon i alle ledd i næringskjeden.
• Store mengder dyreplankton.
• Høy tetthet av fiskelarver fra noen av verdens største fiskeforekomster i Barentshavet og Norskehavet.
• Stort artsmangfold både i vann og på land.
• Viktige gytefelt og larveproduksjon av nordøstarktisk torsk.
• Det som skjer her har store konsekvenser for økosystemene i Barentshavet og Norskehavet.
 

Kontaktpersoner

Erik Olsen
934 39 256