Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Marine naturtyper

I de nordlige havområdene finnes det enkelte spesielle naturtyper.

Polynya

En polynya er et områder med åpent vann, omgitt av is. De kan ha stor variasjon i form og størrelse. Strøm, tidevannsfluktuasjoner, vind, upwelling (vann fra bunnen føres mot overflaten) eller en kombinasjon av disse faktorene forårsaker en polynya. De dannes ofte i le av øyer ved nord-nordøstlig vind.

Vinterstid vil lav lufttemperatur føre til stor produksjon av is som uavbrutt transporteres vekk med vinden. Polynyaer kan også dannes ved sønnavind, men da er ofte lufttemperaturen så høy at det dannes lite is. Polynyaer som opptrer på samme sted til ca. samme tid hvert år er viktigst. Det er to typer; de som er åpne hele året og de som er isdekket i de kaldeste vintermånedene.

En polynya har fysiske forhold (lys, stabilitet osv.) som vanligvis fremmer stor biologisk produksjon. Følgelig vil slike områder også ha ansamlinger av sjøfugl og sjøpattedyr. Kjente polynyaer i Svalbardområdet er bl.a. kystpolynyaen i Storfjorden og semipermanente polynyaer i le av øyer som ved Kvitøya og ved Edgeøya. Hornsundområdet er et annet område hvor bl.a. noen ærfugl, havhest og krykkje overvintrer i polynyaer og råker i fastisen.

Trange sund

Sterke tidevannsstrømmer kan gi fauna ulik den i nærliggende bunnområder med mindre strømeksponering. Også type substrat påvirkes. Oftest er det grus, stein eller fast fjell hvor størrelse på grus- og steinpartikler samsvarer med strømeksponeringen. Artsantallet er ofte redusert, men med økt individtetthet for strømtilpassede organismer.

Oftest er organismene fastsittende med spesielt god evne til å feste seg til substratet. Form på organismene varierer med eksponering med mer strømlinjeformet ved sterk strøm. I områder med sand og grus må organismene være i stand til å tåle skuring fra partikler som virvles opp av strømmen. Det er mange kolonidannende organismer (sjøpunger, mosedyr, huldyr, svamp). De fleste er filtrerfødene fordi sterk strøm fører til økt tilgang på små partikler som planktonorganismer. I tillegg vil sterk strøm redusere effekten av predatorer. For eksempel vil redusert krokebollebeiting i slike områder gi muligheter for godt utviklet tareskog. I vanligvis isfylte områder vil også isforholdene bli påvirket i trange sund. På Svalbard er f.eks. Akselsundet vanligvis isfritt hele året.

Tareskog

Hardbunnsområder nedenfor lavvannsgrensen, som ikke har vært utsatt for isskuring eller kråkebollebeiting kan ha en velutviklet tareskog. Slik tareskog finner vi langs store deler av kysten og de har også bl.a. blitt observert på nordsiden av Svalbard.

Hvilke arter som dominerer avhenger bl.a. av artenes preferanse for lys, bunnforhold, eksponeringsgrad og temperatur. Grad av avrenning av partikler fra land vil påvirke tareskogen ved at partiklene reduserer mengde lys i vannet. I varierende grad kan dessuten partikler akkumuleres på algenes overflate og dermed redusere fotosyntesehastigheten. Det siste gjelder særlig i områder med lite strøm.

På Svalbard er butare (Alaria escuelenta) og fingertare (Laminaria digitata) de vanligste artene, mens stortare (Laminaria hyperborea) forekommer i mindre grad. Stortaren er ikke like vanlig som på fastlandet hvor den utgjør nærmere 90 % av all tareskog

Tidevannsflater

Tidevannsflater er grunne områder som ofte eksponeres i luft ved lavvann. Dette stiller spesielle krav til organismer for å overleve. Tidevannsflater forekommer ofte ved utløp av elver og har følgelig stor ferskvannspåvirkning. Typisk er dominans av ikke-permanente samfunn hvor arter tilføres fra nærmeste sublittorale område. Det er ofte en dominans av spesialiserte arter. I slike områder vil effekten av vind og strøm resultere i at brakkvannslag og salt bunnvann blandes, men det vil være en skarp salinitetsgradient i overgangen mellom grunt og dypere område. Dette vil som regel gjenspeile seg i en økning i antall bunndyr.

Fjæra, Littoralen

Sonen som går fra laveste lavvannsnivå til øverst i bølgesprøytsonen kalles littoralen. Den kjennetegnes av et åpent økosystem på grensen mellom land og hav. Det vil være store naturlige sesongvariasjoner. Ulike faktorer som habitat, topografi (herunder grad av littoralbassenger), substrat (sand, mudder leire, rullestein, fjell), eksponeringsgrad for vind og bølger, tidevannsamplitude, type vannmasse og grad av isskuring, avgjør fjæresonens egenskap.

Littoralen er generelt et artsrikt system, men forekomst av arter er i arktiske områder i stor grad styrt av graden av isskuring. Dette er hovedårsaken til at det ikke forekommer fastsittende flerårsalger der, med unntak av enkelte lokaliteter som er beskyttet mot isskuring (eks. rundt skjær i Hvalrossbukta på Bjørnøya, enkelte skjær ytterst på vestkysten av Spitsbergen). 

Habitater skapt av mennesker

Habitater skapt av mennesker kan være faste installasjoner (Kaianlegg, sjøkabler, utslippsledninger osv.) eller ulike former for avfall (Massedeponier, vrak, skrot, tapte garn og liner osv.). Vrak vil gi mikrohabitat med økt biodiversitet i området for noen tid. Enkelte av formene for avfall karakteriseres som kulturminner og arkeologiske funn (med naturhistoriske forhold) og har verneverdi. På den annen side vil dumpeplasser sørge for at området forringes mht. verneverdi. 

Fra Fisken og havet nr 6-2002 "Miljø og ressursbeskrivelse for området Lofoten-Barentshavet", kapittel 2

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Storleik: 1,4 millionar km2  (ca. 4 gonger så stort som Noreg)
Djup: Gjennomsnittleg djupn er 230 meter, største djup er 500 meter
Fiskeri: Botnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågekval og grønlandssel

Spesielle tilhøve:

  • Store, årlege variasjonar mot. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • Ein av de største sjøfuglkonsentrasjonane i verda; 20 millionar individ fordelt på nær 40 arter

Forvaltinga av dei levande marine ressursane i Barentshavet skjer mellom Noreg og Russland i fellesskap.
Russisk namn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.