Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Sirkulasjon og vannmasser

Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk vann fra nord, varmere og saltere atlantisk vann fra sør. På grunn av Golfstrømmen er den sørlige delen av Barentshavet isfri året rundt. Det fører også til et rikt biologisk liv, fra planteplankton og krill til torsk, sel, hval og sjøfugl.

Sirkulasjon_Barentshavet.jpgKlikk for stort bilde

Figur 1:Kart som viser skjematiske strømmer i Barentshavet. Røde piler viser innstrømning av Atlantisk vann, grønne piler viser kyststrømmen og blå piler viser innstrømning av Arktisk vann. Den grå linjen viser midlere posisjon på polarfronten.

Det er tre hovedvannmasser i Barentshavet knyttet til spesifikke strømsystemer. Atlanterhavsvannet og kystvannet har høy temperatur (6-7°C) når de strømmer inn i Barentshavet. Gjennom varmetap fra havflaten til atmosfæren og blanding med det kalde arktiske vannet i nord, avtar temperaturen dess lenger vannet kommer inn i Barentshavet.

Temperatur

På grunn av atlanterhavsvannet og kystvannet er den sørlige delen av Barentshavet relativt varmt. I sørvest er atlanterhavsvannet alltid varmere enn 3°C, men ser man hele Barentshavet under ett kan atlantiske forhold defineres ved temperaturer over 2°C. Det arktiske vannet er alltid under 0°C. Polarfronten, overgangen mellom de varme og kalde vannmassene, er mest markert i de øvre vannmasser, men er likevel i stor grad knyttet til bunntopografien. I den vestlige delen av Barentshavet går fronten i skråningen rundt Spitsbergenbanken og til Sentralbanken, og det oppstår bare mindre variasjoner fra denne beliggenheten. Lenger øst er fronten bredere og posisjonen mer variabel. Fordi atlanterhavsvannet og kystvannet bringer med seg næringssalter og dyreplankton fra Norskehavet, er området i og sør for Polarfronten vanligvis produktivt og inneholder mye næring.

Temperaturforholdene ved bunnen er ganske ulike dem høyere i vannsøylen. Polarfronten er ikke veldefinert, og temperaturskillet går mer vest-øst enn nord-sør. Atlantiske forhold (med temperatur høyere enn 2°C) dominerer helt i sør, mens arktiske forhold (med temperatur lavere enn 0°C) dominerer mesteparten av det østlige Barentshavet bortsett fra helt i sørøst. I vestlige deler går det et belte nordover som har bunntemperaturer mellom 0 og 2°C.

Strøm

Strømmen i Barentshavet følger i stor grad topografien. Den topografiske påvirkningen fører til at vannet strømmer langs skråningene heller enn på tvers av dem. Strømmene er sterkere over skråningene enn over de flatere partiene. Dessuten medfører denne effekten at strømmen generelt følger skråningene rundt de grunnere bankene i retning med klokken, og rundt de dypere bassengene i retning mot klokken. Dette gjelder for øvrig ikke bare for Barentshavet, men for hele den nordlig halvkule.

Sjøis

Isdekket i Barentshavet har stor sesongmessig variasjon. Det er vanligvis mest is sent på vinteren (i april) og minst is sent på sommeren (i september). Det er imidlertid også store mellomårlige variasjoner og langtidstrender i isdekket. Høy temperatur på det innstrømmende atlanterhavsvannet fører vanligvis til store, isfrie områder i Barensthavet, og i de siste 40 årene har det vært en generell nedadgående trend i isdekket, spesielt om vinteren.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885