Hopp til hovedteksten
Is2.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Issamfunn

Områder med sjøis kan ha samfunnstyper som ikke forekommer noe annet sted. Miljøet er særegent med hensyn til lys, næringsforhold, saltholdighet og substrat. I tillegg vil sjøisens drift ha betydning for assosierte organismer. Selv om enkelte arter kan forekomme i vannmassene (del av planktonet) eller på sjøbunnen (del av benthos), så vel som i isen, kan issamfunnene også bestå av arter som karakteriseres som typiske for is.

Organismene i isen inngår i et næringsnett (alger, små krepsdyr, bakterier, ciliater, foraminiferer, nematoder osv.) som også omfatter høyere ledd i næringskjeden (f.eks. visse fisk, sjøfugl og marine pattedyr) som enten er direkte knyttet til isen eller som via flere ledd, kobles til næringsnettet i isen.

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Storleik: 1,4 millionar km2  (ca. 4 gonger så stort som Noreg)
Djup: Gjennomsnittleg djupn er 230 meter, største djup er 500 meter
Fiskeri: Botnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågekval og grønlandssel

Spesielle tilhøve:

  • Store, årlege variasjonar mot. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • Ein av de største sjøfuglkonsentrasjonane i verda; 20 millionar individ fordelt på nær 40 arter

Forvaltinga av dei levande marine ressursane i Barentshavet skjer mellom Noreg og Russland i fellesskap.
Russisk namn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.