Hopp til hovedteksten
Is2.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Issamfunn

Områder med sjøis kan ha samfunnstyper som ikke forekommer noe annet sted. Miljøet er særegent med hensyn til lys, næringsforhold, saltholdighet og substrat. I tillegg vil sjøisens drift ha betydning for assosierte organismer. Selv om enkelte arter kan forekomme i vannmassene (del av planktonet) eller på sjøbunnen (del av benthos), så vel som i isen, kan issamfunnene også bestå av arter som karakteriseres som typiske for is.

Organismene i isen inngår i et næringsnett (alger, små krepsdyr, bakterier, ciliater, foraminiferer, nematoder osv.) som også omfatter høyere ledd i næringskjeden (f.eks. visse fisk, sjøfugl og marine pattedyr) som enten er direkte knyttet til isen eller som via flere ledd, kobles til næringsnettet i isen.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.