Hopp til hovedteksten
fig-2.3.1.1_200-px.gif
Utskriftsvennlig versjon

Sårbarhet

Fiskeriaktiviteten i Barentshavet er omfattende og utgjør en stor del av fangsten av fisk i norske havområder. Fiske med bunnredskap har imidlertid vist seg å kunne skade unike og artsrike habitater så som dypvannskorallrev, korallskog og svamp. Andre bunnhabitater kan være viktige for bunngytende fisk.

Det er generelt en sterk overlapping mellom områder med stor aktivitet av bunnfiske (etter torsk, sei og hyse) og utbredelse av koraller. De miljømessige forholdene (bunntype, temperatur og saltholdighet) ligger til rette for forekomst av korall lenger nord enn det som med sikkerhet er kjent i dag. Det er derfor stor sannsynlighet for at korallrev som ennå ikke er kartlagt i disse områdene blir ødelagt av bunntråling.

Voksehastigheter eller rekrutteringspotensial er generelt lite kjent for korall og svamp, men kan antas å være lavere i Barentshavet enn lenger sør pga. lavere temperaturer. Slike bunnhabitater kan derfor være svært følsomme for fysisk forstyrrelse i Barentshavet.

Bunndyrenes miljø i Barentshavet

Havbunnen representerer mange habitater og har generelt et stort artsmangfold sammenliknet med de frie vannmasser. Ifølge nyere russisk forskning er det registrert rundt 2.700 arter av bentisk makrofauna1)  i Barentshavet, eller 83 % av den totale faunaen som også inkluderer meiofauna og plankton. Mange arter i nordområdene vokser langsomt, lever lenge, har lav reproduksjonsrate og er nøkkelledd i energioverføringen.

Bunndyrfaunaen ved Polarfronten lever i et meget varierende miljø og må være tilpasset både arktiskboreale og arktiske forhold. Utbredelsen av bunndyr i disse havområdene må kunne karakteriseres som lite undersøkt, sett i forhold til havområdets store betydning som fiskeriområde. Noen arter (spesielt innen rekkene svamp og nesledyr) danner habitater med en romlig kompleksitet som kan utnyttes av andre store bevegelige arter. Lokalkjennskap hos fiskere tyder på at svamp og korall enkelte steder kan dominere havbunnen.

For bunndyrene er det naturlig nok temperaturen og andre miljøforhold nær havbunnen som har betydning. Miljøet nær havbunnen er mindre kjent enn ved overflaten. For å danne oss et bilde av temperaturforholdene ved havbunnen er Havforskningsinstituttets egne data fra forskningsdatabasen Tindor brukt til å lage kart over temperaturforhold nær havbunnen i en utvalgt del av Barentshavet (Figur 2.3.3.1).Kartet er beregnet på bakgrunn av alle CTD-data de siste fem år, og viser hovedutbredelsen av varmt vann (> 4 °C) i Barentshavet. Den flekkvise fordeling av områder med ulike temperaturer gjenspeiler den ulike romlige dekningen av området på forskjellige tider av året. Videre detaljer i temperaturforholdene gjennom året vil bedre avdekkes med numeriske modelleringer.

Koraller

Det er til sammen registrert 27 arter dyp vannskoraller langs norskekysten i Barentshavet:

Lærkoraller (Alcyonacea) – 9 arter, hornkoraller (Gorgonacea) – 5 arter, og steinkoraller (Scleractinia) – 5 arter. Utbredelsen av disse artene er imidlertid lite kjent.

Flere av de store korallartene, som Lophelia pertusa, Paragorgia arborea, Paramuricea placomus og Primnoa resedaeformis, danner ofte komplekse habitater for et rikt utvalg av andre arter. Paragorgia, Paramuricea og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger.

Lophelia pertusa er den eneste revbyggende korallen i Nordøst-Atlanteren. Langs norskekysten beskrives stadig nye korallrev. Her forekommer Lophelia-rev hovedsakelig på dyp mellom 200 og 600 m. Disse kan enkelte steder bli svært store, med en høyde på opptil ca. 35 m og en lengde på rundt én kilomet-er. Områder hvor revene står tett kaller vi for revkomplekser. Disse dekker langt større områder enn de enkelte korallrevene. Eksempler på slike revkomplekser er Sularevet (14 km langt) og Røstrevet (35 km langt). Røstrevet ble dokumentert av Havforskningsinstituttet i 2002 vest for Røst. Det er opptil 2,8 km bredt og det største Lophelia-revkomplekset som noensinne er registrert.

De habitatdannende dypvannskorallene i våre farvann lever hovedsakelig i vann med saltholdighet høyere enn 34 og en temperatur mellom 4 og 8 °C. Fordeling av temperatur ved havbunnen gir et godt bilde av hvor man kan vente å finne koraller. De habitatdannende dypvannskorallene forekommer på hauger eller kanter med hardbunn. Morener og fjordterskler er områder hvor en ofte kan finne koraller dersom temperatur og saltholdighet er gunstig. Også kuperte områder nær kanten av kontinentalsokkelen har ofte høye tett-heter av korallrev (f.eks. sokkelkanten vest av Røst).Det finnes mye koraller fra Lofoten og nord- og østover til og med Finnmark. Dypvannskorallrev er dokumentert i Barentshavet nord til Nygrunnen (71°N), nordvest av Sørøya, men ifølge fiskere forekommer slike rev både nord og øst for dette.

Allerede på slutten av 1930-tallet fikk marinbiologen Carl Dons opplysninger fra fiskere om forekomst av Lophelia utenfor Ingøy, Mehamn, Berlevåg og Havningberg. Vi kan regne denne informasjonen som svært sikker, da fiskerne gjenkjente korallen fra eksemplarer som Dons viste fram for fiskerne. Den nordligste lokaliteten han fikk informasjon om var vest av Hjelmsøybanken (71°21’N). Ingen av disse lokalitetene har senere blitt nærmere undersøkt.

Det er ikke kjent om Lophelia vokser videre østover på den russiske siden. Det er heller ikke kjent om arten har en nord-ligere fordeling, for eksempel nordover mot Svalbard langs skråningen inn til Bar-entshavet.

Det finnes imidlertid sterke indisier på at koraller forekommer nær kanter av skråningene fra enkelte banker i Barentshavet. En kilde til denne informasjonen er russiske fiskerikart og britiske Kingfisher Chart. På ett av de britiske kartene (KE 70–23, 1990) opplyses det flere steder om tilstedeværelse av “coral”, “sponge coral” og “sponge”. “Sponge coral” kan enten dreie seg om oktokoraller eller svamper. De nordligste registreringene (fra russiske kart) ved Eggakanten på sydlig side av utløpet av Bjørnøyrenna er ikke bekreftet, men kan muligens representere den nordligste utbredelsesgrense for Lophelia pertusa. Dette området (rundt 72°18’N, 14°50’Ø) har en variert, uryddig topografi og har en relativt god tilførsel av varmt atlanterhavsvann som følger Eggakanten nordover. I Figur 2.3.3.2 har man sammenstilt informasjon fra ulike kilder om forekomsten av koraller i Barentshavet.

Svamp

Det er kjent at svampområder er utbredt i deler av Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet. Det foreligger imidlertid ikke noen oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene. Det finnes rundt 109 arter av svamp langs norskekysten i Barentshavet. Imidlertid er det færre enn ti av disse som kan forekomme i tette bestander som kan karakteriseres som “svamphabitater”. Den vanligste slekten av svamp som kan opptre i store mengder hos oss er Geodia.

Forskjellige arter foretrekker forskjellige bunntyper, men generelt vil vi vente at svampene vokser i strømrike områder på bunntyper som sand og grus med mer eller mindre innslag av større steiner. Havforsk-ningsinstituttets bunntrålundersøkelser har registrert mengden store svamper i fangstene fra 1981 til nå (Figur 2.3.3.3). Resultatene av dette viser at det er registrert spesielt mye svamp på Tromsøflaket.

I forbindelse med korallundersøkelsene og ved analyser av videoer fra oljeselskapene, er det mange observasjoner på hvordan fisk også er knyttet til svamper. Det er vanlig å se uer i områder med mye svamp. Uerne ligger gjerne oppi de trakt-formede svampene, eller de ligger på bunnen rett ved siden av svampene. Det er også vist at svampsamfunnene har en rik assosiert invertebratfauna. Det er derfor grunn til å anta at svampene har en viktig økologisk betydning både for fisk og mange invertebrater. Dette er imidlertid lite undersøkt.

Gytefelt

Flere fiskearter (f.eks. lodde, rognkjeks, blåsteinbit, flekksteinbit, gråsteinbit og tobis) gyter på bunnen. Generelt er valg av habitat og geografisk område lite kjent. Lodde gyter langs hele Finnmarkskysten, hovedsakelig på grov sand/singel. Eggene legges om våren og har ca. en måneds klekketid. Gyteområdene ser ut til å variere fra år til år. Det er usikkert hvilken innflytelse bunntråling har på dødeligheten av fiske-egg, men generelt ser det ut til at gyting ved bunn hovedsakelig foregår på relativt grunt vann (f.eks. rognkjeks, blåsteinbit, flekksteinbit og gråsteinbit).

Stort behov for videre kartlegging

I denne artikkelen fremkommer det hvor lite man vet om dyrelivet på havbunnen i Barentshavet. For å kunne imøtekomme de mange spørsmål som stilles i forbindelse med forvaltning av havets ressurser i dette området, bør det gjennomføres undersøkelser som tar i bruk flere metoder for å kartlegge sårbare habitater. Det er videre naturlig at slik kartlegging ses i sammenheng med behovet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Et viktig skritt på veien er at bunndyr og habitater har blitt inkludert som en fast del av Havforskningsinstituttets økosy-stemtokt. Bedre rutiner for registrering av bifangst i bunntrål vil også kunne bidra til en raskere innhenting av viktige data om fordelingen av store bunndyr som korall og svamp.

(I denne artikkelen brukes “makrofauna” som betegnelse på organismer større enn 1,0 mm og “meiofauna” for organismer som er 0,2–1,0 med mer.)

Av Pål B. Mortensen Trykket i Havets ressuser og miljø 2005 (kap.  2.3.3)

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.