Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Samspill

De høyproduktive grunne områdene i Arktis opprettholder, eller har opprettholdt, store mengder av bunndyr og  fisk som spiser bunnorganismer, noen sel- og hvalarter samt dykkender.

I Barentshavet ernærer for eksempel hyse seg av bunndyr: 200 forskjellige arter er funnet i mageanalyser, hovedsakelig slangestjerner, skjell og mark.

Dietten hos torsk består hovedsakelig av pelagiske organismer, men for en mindre del av bunndyr eller bunntilknyttede dyr. Dette er vesentlig krepsdyrarter (reker, krabber, isopoder, amphipoder og kommakreps), skalldyr, pigghuder, mark og bunnfisk.

Andre fiskearter som ernærer seg direkte av bunndyr i Barentshavet er isgalt, skolest, skater, rødspette, lomre, ulker, gapeflyndre, steinbit, blåkveite, øyepål, lange, brosme og ålebrosme.

Av pattedyr er det først og fremst storkobbe og hvalross som er utpregede predatorer på bunndyr.

Hvalrossen ernærer seg på omkring 40 forskjellige byttedyr. Biomassen av denne dietten består hovedsakelig av store skjell og tifotkreps. Polske forskere har estimert produksjonen av nevnte skjell og kreps for kystområdene rundt Svalbard til å være 0,08 millioner tonn tørrvekt per år, hvilket utgjør en biomasse på 0,8 millioner tonn våtvekt. En rekke forskere har beregnet gjennomsnittlig biomasse av bunndyr for arktiske områder. Verdiene ligger fra 10 til 400 g våt vekt per m2. Før den ble overbeskattet (ca. midt på 1800-tallet), var antakelig hvalrossbestanden rundt Svalbard på om lag 25.000 dyr. Det er beregnet at fødeinntaket ved denne bestandsstørrelsen var på 0,25 til 0,4 millioner tonn tørrvekt per år.

Som vi skjønner fungerer grunne områder i Arktis som betydelige matfat for fiske- og pattedyrsamfunnet i Barentshavet. Hva som skjer med dette matfatet ved klimaendringer, hvor den høyproduktive polarfronten eventuelt drar seg lenger nord og over dypere hav, eller når bunntråling homogeniserer havbunnen, petroleums-virksomheten får påvirke med fysiske og kjemiske faktorer, eller ballastvann fremmer introduksjonen av fremmede arter, det er det ingen som vet.

Men de første stegene innen utviklingen av “kvalitetsmål” for Barentshavet er i gang. Dette arbeidet innebærer at indikatorer blant bunndyr, fytoplankton, zooplankton, fisk, pattedyr og fugl brukes for å vurdere helsetilstanden i Barentshavet. Når disse kvalitetsmål blir sett i sammenheng, kan det bli mulig å få en mer holistisk forståelse av også koblingene mellom bunn-dyr og det pelagiske systemet.    

Av Lis Lindal. Trykket i Havets ressuser og miljø 2005 (kap 2.3.2)

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.