Hopp til hovedteksten
fig-2.3.1.1_200-px.gif
Utskriftsvennlig versjon

Produksjon

Barentshavet har en gjennomsnittlig dybde på bare 230 meter. Dette gjør at de mange ulike bunndyrene der kan nyte godt av en relativt høy andel av planteplanktonet som produseres i høyere vannlag. Isfronten i Barentshavet kan imidlertid variere med flere hundre kilometer fra år til år, noe som kan gi store variasjoner i tilgangen på mat. Foreløpig vet forskerne lite om livet på bunnen av Barentshavet, og det er behov for å styrke kartleggingen og overvåkingen av det biologiske mangfoldet. Bunndyr og habitater er nå inkludert som en fast del av Havforskningsinsti-tuttets økosystemtokt. Samtidig fortsetter arbeidet med å overvåke viktige høstbare bestander som nordøstarktisk torsk, -hyse og -blåkveite, uer, reke og kongekrabbe. 



Figur 2.3.1.1: Fordelingen av bunndyrs biomasse (g/m2) i Barentshavet. Figuren er hentet fra www.biomareweb.org.
Russisk vitenskapelig litteratur viser at det generelt finnes en økning av bunn-dyrs biomasse i grunnere områder av Barentshavet med grovt steinet sediment, sammenlignet med de dypere store bløt-bunnsslettene. Den store biomassen av bunndyr på grunnere områder skyldes hovedsakelig bunnfauna som lever nær eller oppå sedimentoverflaten og ernærer seg på svære mengder av detritus2) som vaskes ut fra sentrale deler av bankene. Slike ansamlinger av biomasse (ofte kalt biologiske “hotspots”) finnes på grunne områder av Spitsbergenbanken, deler av norskekysten, sentrale deler av Barents-havet, området Kanin–Kolguev–Pechora i sørøst, samt bankene vest av  Novaja Semlja.  

Derimot er det en reduksjon av biomassen av bunndyr i områder med mindre bland-ing mellom arktisk og atlantisk vann. Dette skyldes redusert tilgang på mat, men også akkumulering av karbondioksid samt andre kjemiske og mekaniske forhold i sedimentet. Mudder dekker det meste av bunnen i Barentshavet, men de rikeste bunndyrområdene finnes på sand bunnslettene. Arealer med store mengder svampespikler gir tilfluktssted til et rikt dyreliv på sedimentoverflaten bestående av blant annet svamper og brachiopoder (lampeskjell). Derimot har disse områdene omtrent ingen dyr som lever gravende i sedimentet.

Den totale bunndyr-biomasse i Barentshavet er av russiske forskere blitt beregnet til å være 140–150 millioner tonn med en årlig produksjon på 25–30 millioner tonn. Dette gir et gjen-nomsnittlig forhold mellom produksjon og biomasse (P/B) på ca. 1/4–1/5. Andre forskere opererer med tall som 1,5 P/B per år.

Av Lis Lindal Trykket i Havets ressuser og miljø 2005 (Kap 2.3.1 )

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.