Hopp til hovedteksten
T23431.gif
Utskriftsvennlig versjon

Nordøstarktisk hyse

Bestanden av nordøstarktisk hyse er i god forfatning. Denne konklusjonen er basert på både fangstdata og på norske og russiske toktdata.

Fisket

Fisket i 2004 ga samlede landinger på omtrent 116.000 tonn. Dette er noe lavere enn den avtalte TAC på 134.000 tonn. Figur 2.3.4.3.2) førte til en ny nedgang fram til 1990. Rekrutteringen ble senere sterkt forbedret. Spesielt var 1990-årsklassen god, og sammen med 1950-, 1969- og 1983-års-klas- sene en av fi re meget sterke årsklasser etter 1945. Dette ga utslag i en markert økning av bestanden, som nådde et maksimum på over 500.000 tonn i 1994–1995, mens gytebestanden kom opp i omtrent 140.000 tonn i 1996 (Figur 2.3.4.3.1).

Perioden etter krigen har vært preget av noen få, men meget sterke årsklasser. Fra 1998 av ser det ut til at vi har kommet i en ny situasjon med jevnere god rekruttering. Alle årsklassene 1998–2001 og 2003 ser ut til å ha rekruttert rundt 200 millioner 3- åringer, og 2002-årsklassen er dobbelt så sterk. Når vi i tillegg observerte en av de høyeste yngelindeksene noensinne både i 2004 og 2005, er grunnlaget for en meget positiv bestandsutvikling til stede. Denne gode rekrutteringen kan holde gytebestanden godt over føre-var-nivået i 2005, 2006 og 2007.

Prognoser for bestandsnivå er usikre, noe som i hovedsak skyldes usikkerhet i framtidig predasjon fra torsk, usikkerhet i vekstanslagene, usikkerhet i anslaget over størrelsen på de rekrutterende årsklasser og fremtidig fangstuttak. Rådgivningen fra ICES baserer seg på en 2-årsprognose som er usikker. Slik usikkerhet håndteres ved å sette føre-var-nivåer med en viss avstand fra de kritiske nivåer (som medfører en risiko for redusert reproduksjons- evne). Man antar at avstanden mellom føre-var-nivåene og de kritiske nivåer burde økes noe for hyse.

Anbefalte reguleringer

Totalkvotene som har vært avtalt mellom norske og russiske myndigheter har generelt sett vært over det anbefalte maksimalnivået siden 1990. Unntakene har vært 1997 og 2003. Anbefalingen for 2005 var å redusere fisketrykket til under føre- var-nivået. Dette svarer til en totalkvote lavere enn 106.000 tonn. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har vedtatt en tilsvarende beskatningsregel som for torsk. I en 4-års-prognose beregnes gjennomsnittlig fangst ved å holde fiskepresset på føre-var-nivået (F=0,35). Dette gjennomsnittet settes som TAC for ett år. Året etter gjøres beregningene om igjen, og TAC settes til det nye gjennomsnittet hvis endringene ikke overskrider 25 %. Ved å benytte denne regelen har Fiskerikommisjonen fastsatt en TAC på 117.000 tonn for kvoteåret 2005. I 2006 skal ICES evaluere regelen for å se om den er i samsvar med en føre-var-tilnærming. Bestanden betegnes som å ha god reproduksjonsevne, men at det i 2005 er en risiko for at den ikke høstes bærekraftig. Anbefalingene for 2006 er å holde kvoten under 112.000 tonn.Det fiskes en del småfallen hyse i tillegg til at utkast kan være betydelig. Ved å redusere fiskepresset kunne man utnytte bestandens vekstpotensial bedre.

Av Kjellrun Hiis Hauge Trykket i Havets ressuser og miljø 2005. (Kap 2.3.4.3) 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.