Hopp til hovedteksten
Kysttorsk.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Bunnressurser

../../barentshavet/__data/page/5790/reke.gif

Gyte-/oppvekstområde: Barentshavet og ved Svalbard.

Alder ved kjønnsskifte: Reken begynner livet som hann og skifter kjønn når den har nådd en viss alder. I Barentshavet blir reken hunn tidligst etter fire år, men majoriteten skifter kjønn som femåringer. Alder ved kjønnsskifte øker med breddegraden og er rundt sju år i de nordligste områdene.

Lengde ved kjønnsskifte: Vel 8 cm (20,0–21,5 mm ryggskjoldlengde).

Maksimal størrelse: 12–13 cm lang. Maksimal alder: Kan bli ti år.

Biologi: Reken er mest vanlig mellom 100–700 m dyp, men finnes både grunnere (opp til 20 m) og dypere (900 m). Den står nærmest bunn om dagen og er pelagisk om natten. Den har liten evne til egen bevegelse i horisontalplanet, men kan kanskje utnytte havstrømmer for vandringer. I Barentshavet gyter reken i juni–oktober, mens gyteperioden ved Svalbard er august–september. Rognen klekker i mai–juni året etter. 



Kongekrabbe
Paralitodes camtschaticus

Utbredelse: Krabben finnes i dag både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, og i dyp fra ca. 5–400 m, avhengig av årstiden. Blir sjelden 8 kg, skjoldlengde på 2–23 cm i norske farvann.

Biologi: Kongekrabben er introdusert til Barentshavet fra Okhotskhavet i Det fjerne østen. Dietten til krabben består av bunndyr og planter av mange slag hvor børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr. Krabben er en kaldtvannsart og finnes helst ved lave temperaturer (0–5oC). Krabben blir kjønnsmoden ved en skallengde på ca. 11 cm og går med utrogn hele året før eggene klekkes på våren. Larvene har et pelagisk stadium som varer ca. 1,5 måned før de bunnslår på grunt vann, hvor yngelen oppholder seg de første 2–3 årene. 


 

 


Haneskjell
Chlamys islandica 

Leveområde: Jan Mayen, i Barentshavet og ved Svalbard. Finnes også på kysten av Troms og Vesterålen, og i små lokale bestander på Vestlandet.

Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Haneskjellet kan bli opptil 13 cm og det er funnet individer som er mer enn 30 år.

Biologi: Haneskjell er et forholdsvis langsomtvoksende subarktisk kamskjell som kan bli opptil 12–13 cm. Skjellet blir kjønnsmodent ved ca. 4–6 år og gyter millioner av egg ut i de frie vannmassene hvor befruktningen skjer. Larvene har en pelagisk fase på 1–2 måneder, avhengig av temperatur, og bunnslår gjerne på trådformede alger. Skjellet finnes vanligvis i store konsentrasjoner på dyp mellom 20–100 m i strømrike områder.  



Havert
Halichoerus grypus

Utbredt på begge sider av Nord- Atlanteren. I øst fra Biscaya i sør til Kolakysten i nord (Østersjøen inkludert), på norskekysten fra Rogaland til Finnmark. Den har vanligvis tilhold på de ytterste og mest værharde skjær, og er lett kjennelig med sitt lange hestelignende ansikt og sin lange snute.

Havert er flokkdyr som danner kolonier, særlig i forbindelse med forplanting (september–desember) og hårfelling (mars/april).

Arten er en utpreget fiskespiser med en rekke kystnære arter på menyen, særlig steinbit, torsk, sei og hyse.

Den er hovedvert for parasitten torskekveis som er et betydelig problem for kystfi skerier. Havert kan også skape problemer for oppdrettere idet enkeltdyr kan lære seg å hente mat i merdene.

Hannene kan bli 2,3 m lange og veie over 300 kg, hunnene er betydelig mindre (maks 1,9 m og 190 kg).

Alder ved kjønnsmodning er 5–7 år, og dyrene kan bli rundt 35 år gamle. 



Steinkobbe
Phoca vitulina

Utbredt i det nordlige Stillehavet og Atlanterhavet, langs hele norske- og Kolakysten og på vestsida av Svalbard. Arten oppholder seg helst på litt beskyttede lokaliteter i skjærgården (skjær og sandbanker som tørrlegges ved fjære sjø).

Utpreget flokkdyr, kolonier dannes særlig i forbindelse med forplanting (juni/juli) og hårfelling (august/ september).

Steinkobben er først og fremst fiskespiser og tar bl.a. sei og sild. Enkeltindivider kan lære seg å hente mat i oppdrettsanlegg, og det hender at steinkobber følger laks oppover elvene.

Som haverten bidrar også steinkobbe til å spre torskekveis.

Hannene blir inntil 1,5 m lange og veier over 100 kg, hunnene blir noe mindre.

Kjønnsmodning inntrer i 4-årsalderen, og dyrene kan bli inntil 35 år gamle. 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.