Hopp til hovedteksten
fig-2.3.4.9.1_200px.gif
Utskriftsvennlig versjon

Kystsel

Kystselene havert og steinkobbe er utbredt på hele norskekysten, og begge artene beskattes i kvoteregulert jakt. Bestandsestimeringer på slutten av 1990-tallet indikerte bestandsstørrelser på minst 7.000–8.000 steinkobber. Resultater fra tellinger foretatt i 2001–2003 indikerer en årlig produksjon av havertunger på rundt 1200 individer. Dette innebærer en havertbestand på mellom 5.200 og 6.400 ett år og eldre dyr. Flyfotobaserte tellinger av steinkobbe ble gjennomført i 2003 og 2004. Nytt bestandsestimat for arten beregnes ferdigstilt i løpet av 2005.

Fangst

Det jaktes på kystselene havert og steinkobbe. Som en oppfølging av NOU 1990: 12 “Landsplan for forvaltning av kystsel”, ble det den 6. mai 1996 innført en ny “Forskrift for forvaltning av sel på norskekysten”. Formålet med forskriften er å sikre livskraftige selbestander langs kysten. Innenfor denne rammen kan selene beskattes som en fornybar ressurs, og bestandene reguleres ut fra økologiske og samfunnsmessige hensyn. Forskriften gjelder for så vidt sel av alle arter som opp trer på norskekysten, men er spesielt rettet mot de egentlige kystselene.

Tidligere var det forbud mot fangst av sel på norskekysten fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane fylke, og sommer- /høstfredning videre nordover, men ellers ingen reguleringer. Fra og med 1997 ble det innført kvoter for norskekysten. Rapporterte fangster for perioden 1997– 2002 lå på 26–93 % av steinkobbekvo tene, mens 14–35 % av havertkvotene ble tatt. Fiskeridepartementet bestemte at kystselkvotene for 2003 skulle økes betydelig i forhold til tidligere år. Etter anbefaling fra Sjøpattedyrrådet ble fangst kvoten for steinkobbe satt til 13 % av bestandsestimatet i områder hvor arten er mest tallrik, mens kvoten for havert ble satt til 25 % av bestandsanslaget for alle om- råder. Disse kvotenivåene ble videreført i 2004 og 2005. Totalkvotene ble dermed satt til 949 steinkobber (535 i 2002) og 1.186 havert (355 i 2002). Rapporterte fangster for 2003 var på 582 steinkobber  (61 % av kvoten) og 383 havert (33 % av kvoten) mens de tilsvare de fangstene i 2004 var på 549 steinkobber 58% av kvoten) og 302  havert (25 % av kvoten)

Bestandsberegninger

Etter innføringen av de nye forskriftene for forvaltning av kystsel kartlegges bestandene basert både på fotografering fra fl y og på båtbaserte tokt. Kartleggingsarbeidet for steinkobbe skjer ved fl yfotografering i hårfellingstiden, en periode da dyrene vanligvis ligger mye på land og følgelig er tilgjengelige for fotografering. Alle kjente lokaliteter blir undersøkt, og fl ygingene gjennomføres på en tid på døgnet (særlig i forhold til fl o/fjære) da det antas at fl est sel ligger oppe. Siden ikke alle dyrene legger seg opp, kreves det spesielle undersøkelser av dyrenes atferd i koloniene for at den totale populasjonsstørrelsen skal kunne beregnes basert på fl ytellingene. Der stedegne forhold gjør fl yging vanskelig må det dessuten suppleres med visuelle undersøkelser. For havert estimeres bestandsstørrelsen på grunnlag av beregnet ungeproduksjon basert på data fra båt- baserte tokt. Basert på observerte vekst- rater i havertbestander i andre områder (6,4–12 % i året) ble det beregnet faktorer (4,28–5,35) for omregning mellom unge- produksjon og den totale bestanden av ett år gamle og eldre dyr (1+). Alle bestandsanslag for kystsel, estimert som beskrevet her, er minimumsanslag. Når det foreligger tidsserier for bestands anslag og fangst vil det også bli mulig å modellere bestandene slik at det kan beregnes likevektsfangster på et sikreregrunnlag.  

Bestandsgrunnlaget

Da de nye forskriftene om forvaltning av kystsel ble innført i 1996, ble dette gjort uten en forutgående kartlegging av bestandssituasjonen for de to stedbundne artene steinkobbe og havert. I 1994–1998 ble kystselbestandene kartlagt basert på flyfotografering. Metoden gir minimumstall for forekomsten av kystsel, og totaltallene for hele norskekysten var på henholdsvis ca. 7.700 steinkobber og 4.400 havert. Disse nye anslagene ligger henholdsvis ca. 90 % og 40 % høyere enn tidligere landsdekkende tellinger for de to artene. Økningen i bestandsanslag skyldes en kombinasjon av mer presis tellemetode og faktisk vekst i bestandene.

I 2001–2003 er det foretatt nye, båtbaserte tellinger med påfølgende beregning av ungeproduksjon og totalbestand hos havert på hele kyststrekningen fra Finnmark til Rogaland. Årlig ungeproduksjon ble beregnet til rundt 1.200 individer. Dette indikerer et estimat for totalbestanden som ligger mellom 5.150 og 6.440 ett år og eldre havert (1+).

Det er også gjennomført nye flyfotograferinger av steinkobbe langs hele norskekysten under hårfellingsperioden (august) i 2003 og 2004. Det gjenstår ennå noe analysearbeid før resultatet av disse tellingene er klart.

Anbefalte reguleringer

Fangstkvotene settes som en prosentandel av de foreliggende bestandsanslagene, og slik at lokale bestander under en viss minimumsstørrelse (50 dyr) ikke beskattes. På grunnlag av den forståelsen vi i dag har av bestandsstruktur hos disse artene, settes kvotene fylkesvis for steinkobbe og regionalt for havert. Fordelingen av kvotene er delegert til regiondirektørene for fiskeri og havbruk. Det er tillatt å jakte på steinkobbe i tiden 2. januar–30. april og 1. august–30. september. Havert kan jaktes fra 1. februar til 30. september i områdene sør for Stad, og fra 2. januar til 15. september nord for Stad. Havforskningsinstituttet anbefalte at kvotene for 2005 ikke burde overstige 550 steinkobber og 500 havert. Fiskeridirektoratet valgte imidlertid, etter anbefaling fra Sjøpattedyrrådet, å opprettholde det høye kvotenivået fra 2003 og 2004. Totalkvotene for 2005 er således satt til 949 steinkobber og 1186 havert.

Av Kjell Tormod NilssenTrykket i Havets ressuser og miljø 2005 (kap 2.3.4.9)

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.