Hopp til hovedteksten
fff-23471.gif
Utskriftsvennlig versjon

Kongekrabbe

Det kommersielle kongekrabbefisket er nå blitt et betydelig fiskeri med en deltakelse på 256 fartøyer og en førstehåndsverdi på fangsten på bortimot 100 mill. kroner i 2004. Bifangsten av krabbe i garn- og linefiket utgjør fortsatt et problem i krabbens utbredelsesområde, men ser ut til å være betydelig redusert siden 1999. Høsten 2004 ble den fangstbare bestanden av kongekrabbe i norsk sone av Barentshavet estimert til å være ca. 1,3 millioner indi- vider. Den sterke rekrutteringen til bestanden i Varanger er nå i ferd med å avta, mens den er god i områder lenger vest.

Norske og russiske myndigheter ble høsten 2003 enige om å sette en vestlig grense for felles forvaltning av kongekrabben i Barentshavet ved 26oØ. Vest for denne grensen tar norske myndigheter sikte på å holde bestandsnivået så lavt som mulig for å hindre videre spredning av krabben gjennom et fritt fiske.

Fisket

Fra oppstarten i 1994 var kongekrabbefisket organisert som et forskningsfiske, men fra og med 2002 ble det innført kommersielt fiske etter kongekrabbe i norsk sone. I 2004 deltok i alt 256 fartøyer fordelt på to fartøygrupper. Deltagere i fartøygruppe I var båter registrert i merke- registeret, og båtstørrelsen var mellom 7 og 21 meter. Eier av fartøy og høvedsmann står i fiskermanntallet og oppfyller krav til fiske og landing i området øst for 26°Ø i visse år. Fartøygruppe II skiller seg i hoved- sak ut ved at fartøyet er mellom 6 og 15 meter største lengde, ellers er kravene ganske lik kravene for gruppe I. Båter i gruppe I fikk tildelt en fartøykvote på 1.040 krabber, mens fartøyer i gruppe II fikk en kvote på 570 krabber. Av den norske kvoten på 280.000 var 10.000 krabber satt av til forskningsformål.

Havforskningsinstituttet engasjerte høst- en 2004 fire fartøyer til et forskningsfiske med hovedformål å samle inn data på utbredelsen av krabben i vestlige områder samt fangst- og biologiske data i hele utbredelsesområdet i norsk sone.

Beregningene av gjennomsnittsvekten for krabben i det norske fisket i 2004 er ikke helt ferdige, men ser ut til å ligge på samme nivå som i 2003; litt over 4 kg (Tabell 2.3.4.7.2. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til bestandsindeksene, men en antar at fangstbar mengde kongekrabbe i norsk sone i 2004 var i størrelsesorden ca. 1,3 millioner individer.

Anbefalte reguleringer

Også for 2004 ble det enighet mellom Norge og Russland om å fange 20 % av fangstbar bestand. De estimerte bestands- tallene på fangstbar krabbe i norsk sone tilsa en kvote på 260.000 individer, men siden området Østhavet ikke var omfattet av kartleggingen valgte en likevel å opprett- holde en norsk kvote på 280.000 krabber for 2005.

I november 2003 ble norske og russiske myndigheter enige om en vestlig grense for felles forvaltning av kongekrabben i Barentshavet ved 26oØ (Nordkapp). Denne grensen ble innført som en del av det norske forvaltningsregimet sommeren 2004.

Siden kongekrabben er en introdusert art i Barentshavet, ønsker en fra norsk side at den ikke skal spre seg til nye områder. Forvaltningen av krabben vest for denne grensen har som hovedmål å holde bestanden på et lavmål for å hindre videre spredning. Høsten 2004 ble det fanget til sammen ca. 21.500 krabber vest av 26oØ. Dette var både hanner og hunner av forskjellig størrelse.

Av Jan H. Sundet  og Ann Merete Hjelset. Trykket i Havets ressuser og miljø 2005 (kap 2.3.4.7)

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.