Hopp til hovedteksten
Fisk
Utskriftsvennlig versjon

Fangst og fiske

Fra områdene øst for en linje strukket fra sørspissen av Svalbard via Bjørnøya til det norske fastland, henter norske fi skerier årlig ut en fangstverdi på ca. 3 milliarder kroner. Dette representerer i underkant av 30 % av fangstverdien for den samlede nor ske fiskeflåten. Det er i første rekke fisket etter torsk, hyse og sei som bidrar til disse verdiene, men fi sket etter reke og lodde er også helt sentralt. Fisket etter disse fem artene står for 91 % av den samlede norske fangstverdien fra området. Figur 2.1.5.1 viser mengde (i 1000 tonn) og verdi (i millioner 2004-kr) av denne fangsten i perioden 1995–20041).

../barentshavet/__data/page/5762/fig-2.1.5.1_lg.gif

Figur 2.1.5.1: Mengde og verdi av norske fiskerier i Barentshavet, 1995–2004.
Torsk, hyse og lodde er bestander som eksisterer i norsk så vel som i russisk økonomisk sone. Fisket reguleres ved at det årlig fastsettes totalkvoter som fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Seien reguleres også med en totalkvote, mens det foreløpig ikke er etablert noen kvoteregulering av rekefisket.

De norske fiskeriene i Barentshavet reguleres gjennom adgangen til å delta, mengden som det enkelte fartøy kan fi ske og tekniske reguleringer. Fisket etter torsk og hyse drives med trål, snurrevad og faststående redskap som garn, line og juksa. Fisket etter reke drives med reketrål, etter lodde med trål og not, og etter sei med trål, not og faststående redskap.

Etter bearbeiding går mesteparten av de norske fiskeproduktene til eksport. Eksportverdien av de fiskeressurser som hentes ut av Barentshavet er derfor betydelig større enn den fangstverdien som fremgår av Figur 2.1.5.1. Fremtidig verdiskaping av fisket i Barentshavet er avhengig av at fiskeressursene i området forvaltes på en rasjonell og bærekraftig måte. Utover dette vil verdiskapingen være avhengig av en rekke faktorer, herunder at fl åtens samlede fangstkapasitet er i balanse med den årlige avkastning fra fiskebestandene.

Barentshavet er her avgrenset etter norske fiskeristatistiske områder, øst for linjen Svalbard (sørligste punkt) –Bjørnøya–Fugløya, og inkluderer kyst- og fjordområder. Fangstmengde og -verdi i henhold til om fiskeriene geografisk sett kan plasseres i dette området. Dette er ikke nødvendigvis det samme som bestandenes utbredelsesområde.

Av Per Sandberg. Trykket i Havets ressurser og miljø 2005 (kap 2.1.5)

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Storleik: 1,4 millionar km2  (ca. 4 gonger så stort som Noreg)
Djup: Gjennomsnittleg djupn er 230 meter, største djup er 500 meter
Fiskeri: Botnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågekval og grønlandssel

Spesielle tilhøve:

  • Store, årlege variasjonar mot. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • Ein av de største sjøfuglkonsentrasjonane i verda; 20 millionar individ fordelt på nær 40 arter

Forvaltinga av dei levande marine ressursane i Barentshavet skjer mellom Noreg og Russland i fellesskap.
Russisk namn: Barentsevo More
 

Tokt

Hvert år gjennomføres en rekke tokt for å overvåke og kartlegge

  • miljøtilstanden i havet
  • utviklingstendensene i ulike fiskebestander

Noen av toktene har egne sider og toktdagbøker.