Hopp til hovedteksten
Knolhval
Knølkval (Megaptera novaeangliae)
Utskriftsvennlig versjon

Kval og sel i Antarktis

Kval og sel er dei sjøpattedyra vi finn i Sørishavet. Begge gruppene har tidlegare vore hardt fangsta, og særleg i kvalfangstnæringa hadde Noreg ei viktig rolle på 1900-talet. Minnesmerke frå den tida finn vi framleis på Sør-Georgia. Selane og nokre av kvalartane har teke seg opp att etter at bestandane var utarma av intensiv fangst. Andre kvalartar er det framleis svært lite av.

Både tannkval og bardekval er vanlege i Sørishavet. Kvalar i den første gruppa har tenner og lever av fisk og blekksprut, mens bardekval filtrerer sjøvatn gjennom fibrøse bardar som held tilbake plankton og småfisk. Kvalane bruker Sørishavet som beiteområde under sørsommaren og vandrar til varmare farvatn om vinteren for å formeire seg.

Seint om sommaren når Havforskingsinstituttet gjer sine tokt rundt Sør-Orknøyane, ser vi mest bardekval, særleg finnkval, men òg knølkval og vågekval. I denne regionen finn dei vanlegvis gode beiteforhold med høge konsentrasjonar av krill.

Sel deler vi naturleg inn i to grupper: ekte selar og øyreselar. Til forskjell frå dei ekte selane med berre ei opning inn til det indre øyret, har øyreselane små utvendige øyre. I antarktiske farvatn finst det seks selartar. Alt etter art lever dei av fisk, blekksprut og krill, mens leopardselen (Hydrurga leptonyx) lever av pingvinar og andre selar. Fire av dei andre artane er tilpassa isen og får ungar der. Det er leopardsel, rossel (Ommatophoca rossii), weddellsel (Leptonychotes weddellii) og krabbeetarsel (Lobodon carcinophagus). Antarktisk pelssel (Arctocephalus gazella) og elefantsel (Mirounga leonina) før ungar på strendene, og det er desse artane som typisk blir funne når Havforskingsinstituttet driv overvaking rundt Sør-Orknøyane.

Isutbredelse

Få daglige oppdateringer på isutbredelsen på "The cryosphere today".

Tokt til Antarktis

I forbindelse med Polaråret var "G.O. Sars" på tokt i Antarktis. Les mer om dette toktet.