Hopp til hovedteksten
Havedderkoppen Nymphon hirtipes
Utskriftsvennlig versjon

Havedderkopper

Systematisk er det noe uenighet angående plasseringen av havedderkoppene, men de har lenge blitt regnet som et leddyr (Arthropoda). De er marine, og finnes i alle verdens hav og ved begge polene. Pycnogonida betyr ”med mange knær”, og henspeiler på de mange segmentene beina er satt sammen av.

Havedderkopper har fire par gangbein, og kan variere mye i beinvidde og kroppslengde. En middels stor havedderkopp kan oppnå en beinvidde på 5-7 cm mens de aller største artene, som Colossendeis colossea, kan ha en beinvidde på 70 cm. Sakseklør (cheliforer), snabel med munnåpning (proboscis) og følere (palper) er noen trekk som benyttes for å beskrive artene i systematisk sammenheng (Figur 1). Noen har for eksempel sakseklør og følere, andre har det ikke. Et annet trekk ved disse dyrene er at de har spesielle eggbærende bein (ovigerer). Hannen benytter disse til å bære eggene frem til klekking. Selv etter klekking kan juvenile oppholde seg nær hannen til de er godt utviklet.

Cheliforer

Figur 1a. Eksempler på fire typer sakseklør (øverst): Stor sakseklo hos Boreonymphon (øverst t.v.), kompakte sakseklør med tenner hos Pseudopallene (øverst t.h.), slanke sakseklør hos Nymphon elegans (nederst t.v.), og en svært redusert sakseklo (se skala) hos Ascorhynchus abyssi (nederst t.h.). Det store bildet under er et eksempel på en havedderkopp som mangler både sakseklør og følere: Pycnogonum litorale.

Pycnogonum litorale

Figur 1b. En havedderkopp som mangler både sakseklør og følere: Pycnogonum litorale.

På fremste kroppssegment har havedderkoppen en øyetapp med noen små øyne helt øverst. Utformingen på denne er mye brukt under artsbestemmelsen (Figur 2). Hos noen arter er øyetappen og øyet redusert, dette gjelder typisk arter som lever på dypt vann.

Øyetapp hos havedderkopp

Figur 2. Øyetappen hos havedderkoppene har forskjellig utforming: Til venstre en markert tapp hos Colossendeis, i midten to ”vanlige” Nymphon-varianter med tydelige øyne med røde linser, og til høyre den blinde Ascorhynchus abyssi.

Havedderkopper er bunndyr, og er funnet fra strandsonen og ned på de største dyp. Noen arter kan også opptre pelagisk. Maten de spiser kan være fastsittende dyr, eller dyr som går langsomt – som den selv. Den kan spise alt fra nesledyr, svamp og snegler til børstemark og alger. Langs norskekysten, i kystnære farvann, er det tidligere registrert ca. 40 arter havedderkopper. MAREANO-programmet, som også samler inn arter fra dyphavet, har hittil funnet 21 arter (mai 2011). Kartet (Figur 3) viser funnstedene for de artene som er omtalt under.

Kart over stasjoner

Figur 3. Lokalisering av stasjonene som er nevnt i teksten.

Cilunculus battenae (Figur 4) ble funnet på 388 m dyp på én stasjon (R421). Dette ene eksemplaret er det første funnet innenfor Norges økonomiske sone. Arten er tidligere observert lengre sør, fra Wyville-Thompson ryggen (mellom Færøyene og Shetland) og Kapp Verde-skråningen (Vest-Afrika), på dyp fra 690-1160 m. Den ble første gang beskrevet så sent som i 1993, noe som kan skyldes at det er en liten art som er lett å overse. Den har beskjedne mål, kroppslengden er bare 1,5 mm. Sakseklørene er ganske små, nesten rudimentære (tilbakedannet).

Cilunculus battenae

Figur 4. Detaljer fra Cilunculus battenae: Rudimentære sakseklør (chelifores), karakteristiske limkjertler (cement glands) for eggklumpene på beina, og utformingen av de siste leddene på gangbeina (claws of walking leg).

Colossendeis proboscidea og C. angusta (Figur 5) er begge store arter, og førstnevnte kan ha en beinvidde på 25 cm. De to artene kan lettest skilles ved den relativt lange snabelen hos C. proboscidea, samtidig som avstanden mellom beina, nær kroppen, er liten hos denne arten. De to artene ble funnet på henholdsvis sju og fem stasjoner med høyst tre individer per stasjon. C. proboscidea regnes som en nordlig art med tidligere funn utenfor Øst-Finnmark. C. angusta har vid geografisk distribusjon, og regnes som en bipolar art. Den er også registrert i Atlanterhavet, Stillehavet, Arktis og i det Indiske hav fra 150 til 5000 m dyp. I Arktis, hvor det er kaldt vann også i grunne farvann, har den blitt registrert på 12-18 m dyp.

Colossendeis spp.

Figur 5. I midten den største arten i våre farvann, Colossendeis proboscidea, med snabel lengre enn selve kroppen. Innfelt t.v. et bilde av kjevene i enden av snabelen. Til høyre er slektningen C. angusta, der snabelen er slankere og smalere foran.

Boreonymphon abyssorum, B. ossiansarsi og B. robustum (Figur 6) er spektakulære havedderkopper av middels størrelse. De ble hovedsakelig funnet på dyp fra 1000 til 2000 m, men også så grunt som 140 meters dyp. Artene karakteriseres ved store, buete sakseklør. B. abyssorum er den vanligste Boreonymphon-arten i arktiske farvann, og ble funnet på flest stasjoner i materialet som ble analysert etter MAREANO-toktene i 2007-2009. B. ossiansarsi og B. robustum ble funnet på kun to stasjoner, henholdsvis R311 og R346.

Boreonymphon ossiansarsi

Figur 6. Slekten Boreonymphon ble funnet relativt ofte, og B. abyssorum var vanligst. På st. R311 fant vi den mer sjeldne B. ossiansarsi (avbildet), men det er små forskjeller som skiller de to. Målestokken til høyre viser at det er et stort individ.

50 individer av Nymphon elegans (Figur 7) ble registrert på stasjon R189 på ca. 900 m. Arten er tidligere blitt rapportert kun én gang fra kystnære norske farvann, fra Barentshavet nær Øst-Finnmark. Den er ellers funnet på dypere vann i Norskehavet av havforskeren G. O. Sars, øst i Islands økonomiske sone, i Karahavet, og like nord for Wyville-Thompson ryggen. N. elegans er en slank art, og har lange smale sakseklør med tenner. Den kan bl.a. skilles fra andre arter ved at den ene fingeren på saksekloa er klubbe-formet, ikke spiss (Figur 1).

Nymphon elegans

Figur 7. Nymphon elegans er en slank, glatt, middelstor art som lett kan forveksles med flere andre Nymphon-arter, for eksempel N. macrum. Skalamarkering: 1mm.

Ascorhynchus abyssi (Figur 8) ble beskrevet av G. O. Sars i 1877 i forbindelse med Den norske Nordhavsekspedisjonen fra 1876-1879. Den tilhører dypvannsfamilien Ascorhynchidae, og er tidligere funnet på dyp mellom ca. 1500-4000 m i Nordøst-Atlanteren og i Arktis. Arten ble funnet på to MAREANO-stasjoner (R487 og R488), på 2555 og 2117 m dyp, der den var den dominerende havedderkopparten. Begge stasjonene ligger i kalde vannmasser (under 0 °C), nordvest av Lofoten. Ascorhynchus abyssi er utstyrt med en stor, nedoverrettet snabel. På ryggsiden har den markerte forhøyninger på hvert ledd. Forhøyningen på det fremste leddet er øyetappen, men denne er ikke utstyrt med øye (Figur 2), noe som kan forklares med at arten er en dypvannsform som lever i konstant mørke. Sakseklørne er også tilbakedannet (Figur 1).

Ascorhynchus abyssi

Figur 8. Ascorhynchus abyssi er en dypvannsart og ble bare funnet på to stasjoner under høsttoktet i 2009. Bildet t.h. viser et individ med egg. Skala nederst i bildet tilsvarer 1 mm.

Pseudopallene brevicollis og P. longicollis (Figur 9) skiller seg ved forskjellig lengde på ”halsen”. P. longicollis har en markert lang hals, mens P. brevicollis har en kort. Begge artene er ellers karakterisert ved meget kompakte, nærmest kulerunde sakseklør utstyrt med knuter på innsiden (Figur 1). Av Pseudopallene brevicollis ble det funnet et mindre antall individer fra fire stasjoner (R189, R346, R379, R416). Ett individ har tidligere blitt rapportert fra norskekysten av G. O. Sars på slutten av 1800-tallet, utenfor kysten av Øst-Finnmark. P. brevicollis er en arktisk art. Den har tidligere også blitt registrert fra Karahavet og Norskehavet.

Pseudopallene spp.

Figur 9. Pseudopallene brevicollis t.v., og P. longicollis t.h. Bildene viser tydelige forskjeller i halslengden (neck). Det ene individet bærer egg.

Se alle bildene:

Fakta om havedderkopper

Latinsk navn: Pycnogonida (klasse)
Størrelse på arter i våre farvann: Kroppslengde inklusive snabel 2 mm-50 mm. Beinvidde opp til 25 cm.
Levetid: Ikke kjent
Leveområde: Finnes i alle hav
Føde: For det meste rovdyr, typisk lever de på/av sjøroser, hydroider, mosdyr, svamp, snegl.
Særtrekk: Marine leddyr med 4 par bein. Snabel (munn), sakseklør, palper og eggbein er typiske trekk for gruppen.

Kontaktpersoner

Arne Hassel
55 23 85 78
Halldis Ringvold (ekstern)
marinbiolog
02348