Hopp til hovedteksten
Fjord
Utskriftsvennlig versjon

Dumping kysten rundt

Det mest kjente eksemplet på dumping av gruveavfall i det marine miljø er Titania Gruver som brukte Jøssingfjord i Sokndal kommune som deponi. Det er også andre virksomheter som slipper ut i fjorder og som søker om å få slippe ut både gruveavfall og giftige kjemikalier som i Sydvaranger Gruve i Bøkfjorden ved Kirkenes, Nussir, Rana Gruber og Nordic Mining i Førdefjorden. Felles for disse er at de har planer om – eller allerede er i gang med - å dumpe avfallet i en Nasjonal laksefjord.

Da Titania Gruver tok i bruk Jøssingfjord i Sokndal kommune som deponi på 70-80-tallet  fylte de Jøssingfjord opp fra ca 90 m dyp til ca 20 m dyp. Så begynte man å dumpe i Dyngadypet like utenfor fjorden. De finmalte massene ble ført ut gjennom et rør. Avfallet besto av knust steinstøv med forskjellig størrelse.

Noen partikler er så store at de raskt synker til bunnen, mens andre er så fine at de bruker lang tid på å synke, og noe er så fint at det knappest synker i det hele tatt. De fineste partiklene danner ”skyer” som kan svever langt av gårde med strømmene. Utenfor Dyngadypet spredte gruveavfallet seg langt av gårde. Havforskningsinstituttet viste at spredningsområdet var fem ganger større enn det som ble påstått av bedriften og et ”miljøfirma” som hadde ansvaret for overvåkningen og miljøvurderingen. Etter mye bråk ble enden på visen at Titania måtte stoppe dumpingen i havet og bruke landdeponi. Landdeponiet er snart fullt og Titania ønsker å gjenoppta dumpingen i havet.

Nye søknader om utslipp i fjorder

Det er også andre virksomheter som slipper ut i fjorder og som søker om å få slippe ut både gruveavfall og giftige kjemikalier. På kartet vises noen av de aktive og planlagte gruvene. Det er nok tilfeldig, men både Sydvaranger Gruve, Nussir, Rana Gruber og Nordic Mining enten dumper eller har planer om å dumpe avfallet i en Nasjonal laksefjord. Disse fjordene skal i utgangspunktet være ekstra beskyttet mot forurensning.

Vi kan ikke gå inn på alle sakene, og velger derfor de to mest aktuelle som eksempler. Den ene er Sydvaranger Gruve som slipper ut i Bøkfjorden og den andre er Nordic Mining som søker om å få starte gruvedrift i Engebøfjellet og dumpe avfallet i Førdefjorden. Både Bøkfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder. I 2008 fikk Sydvaranger Gruve tillatelse fra SFT til å slippe ut 4 millioner tonn gruveavfall i året og nå har de søkt om også å få slippe ut svært giftige kjemikalier. De ønsker forøvrig å øke produksjonen opp til 14 millioner tonn årlig. Nordic Mining søker om å få slippe ut 4-5 millioner tonn årlig. Mengdene tilsvarer det som slippes ut av borekaks fra ca 2500 prøveboringer etter olje eller at en 100 000-tonner dumper hele lasten i fjorden, en gang i uken gjennom hele året. I Førdefjorden søkes det om å få dumpe disse mengdene, eller mer, i 40-50 år, og ingen vet hvilke kjemikalier som kommer til å slippes ut siden den industrielle prosessen ikke er klar.

kart.jpg

Avhengig av på hvilket dyp utslippene skjer vil finfraksjonen i avfallet spres med strømmene til et større område enn de grovere partiklene som synker til bunns ganske raskt. Derfor blir også livet i vannet over bunnen og til dels høyere oppe påvirket av utslippet. I Bøkfjorden slippes avfallet ut på grunt vann hvor det er sterke tidevannstrømmer som sprer finpartikler effektivt ut til andre deler av fjordsystemet. Bøkfjorden er også i kongekrabbens rike. Kongekarabben spiser bunndyr og er definert som en marin ressurs i Finnmark.

Hvordan påvirkes den?  Som figuren viser bryter de enorme massene som dumpes den naturlige syklusen av produksjon, nedbrytning og nydannelse av næringssalter i en fjord. Viktige deler av et fjordøkosystem settes dermed ut av spill så lenge dumpingen foregår.
Både Bøkfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder. Utslipp til Bøkfjorden kan påvirke laksen negativt i smoltutvandringsfasen. Videre vil laksen kunne påvirkes når den returnerer til elven for å gyte fordi variasjoner i fjordvannets kjemiske karakter kan tenkes å påvirke laksens evne til å finne tilbake til elven. Laksen er ofte innom flere fjorder og elvemunninger før den går opp i elven for å gyte. Så laks fra Neidenelven kan være å finne i alle fjordene som til sammen utgjør den nasjonale laksefjorden ”Neidenfjorden og Bøkfjorden”.

Bøkfjorden

Sydvaranger Gruve stoppet virksomheten i 1997, men startet opp igjen i 2009. NIVA utførte undersøkelser av Bøkfjorden med tanke på effekter av gruveavfall i 2007 før oppstart og i 2010, 1 år etter oppstart. Resultatene fra 2010 viser en massiv partikkelpåvirkning ved utslippet i alle dyp unntatt de øverste ca. 15 m. Hardbunnsorganismene i overflatelaget synes ikke å være nedslammet av gruveavgang, men det ble observert meget dårlige forhold for bløtbunnsfauna fra Kirkenes og ca 4 km nordover, og det ser ut til at man må rundt 10 km ut i fjorden for å finne gode forhold for bunndyr.

Undersøkelsene viser at forholdene for bunnfauna nærmest Kirkenes har forverret seg fra 2007 til 2010 etter bare 1 års utslipp. Hva kommer til å skje når det nå planlegges å fordoble produksjonen og utslippene fortsetter år etter år?
 

Fakta om gruveavfall

Norge er et av få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Dumping av millioner av tonn med sand og finmasser fører til utradering av økosystemet ved bunnen i det umiddelbare nærområdet. Finpartiklet avfall kan spres med strømmen og påvirke et mye større område. Noen av kjemikaliene som slippes ut med gruveavfallet er til dels svært giftige. Kjemikaliene brukes både i utvinningsprosessen og i et forsøk på å binde mest mulig av finpartiklene slik at spredningen i fjorden begrenses. I tillegg kan fjordsystemene belastes med tungmetaller som finnes i det oppmalte berget som går ut i sjøen. Erfaringer viser at det er vanskelig å begrense området som påvirkes av gruvedumping. Dette forhindrer ikke at stadig flere gruver kysten rundt søker om å få bruke fjordene som avfallsplass. 
 

Kontaktpersoner

Jan Helge Fosså
924 25 513
Sonnich Meier
472 72 166