Hopp til hovedteksten
Junitokt_Fordefjorden.jpg
Terje van der Meeren i ferd med å samla inn hydrografidata (saltinnhald, temperatur og oksygen) frå Førdefjorden. I bakgrunnen ligg Engebøfjellet, der Nordic Mining har søkt om løyve til gruvedrift.
Foto: Ole Ingar Paulsen
Utskriftsvennlig versjon

Bekymret over kjemikaliebruk

For å få en god økonomi i prosjektene bruker gruveindustrien forskjellige typer kjemikalier for å få best mulig kvalitet på produktet. Forskere har publisert flere bekymringsmeldinger om bruken av disse stoffgruppene.

Noen av kjemikaliene er svært giftige for vannlevende organismer. Kjemikaliene binder seg til de fine partiklene, og når avfallet slippes ut er mesteparten høyst sannsynlig festet til partikler.

Mange marine dyr spiser ved å filtrere partikler fra vannet, og mange andre spiser seg gjennom bunnsedimentene. Spørsmålet er da; hvor mye av disse stoffene ender opp i dyr og inn i fødekjedene? Hvordan brytes stoffene ned? Hvor mye blir løst i vannet? Det finnes lite dokumentasjon på dette.

Det brukes også kjemikalier for å binde de fineste partiklene før man slipper dem ut i fjorden. Dette gjøres for å forsøke å hindre at det dannes skyer av partikler i vannmassene som lett kan fraktes lange avstander. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon
som vi har tilgang på som viser hvor effektiv denne metoden er til å binde fin-fraksjonen.

Noen av gruvekjemikalene som brukes eller som det søkes om å bruke heter Lilaflot og Magnafloc. Det kan være forvirrende at for eksempel Sydvaranger Gruve har lov til å slippe ut Magnafloc 155, mens det er sådd sterk tvil om bruken av Magnafloc
1707. Er ikke Magnafloc det samme uansett nummer? Nei, Magnafloc er et produktnavn som sier noe om bruken og ikke uten videre noe om innholdet. Magnafloc 155 har et helt annet virksomt stoff enn Magnafloc 1707 (se Kjemiske stoffer i bruk).

Internasjonal forskning

Forskere har publisert flere bekymringsmeldinger om bruken av disse stoffgruppene (polykationer). Økotoksikologer er bekymret for at stoffene ikke brytes ned og derfor finnes i økende mengder i naturen. Mikrobiologer er redde for at den utstrakte bruken som desinfiseringsmiddel kan skape resistente mikroorganismer. Det forskes intenst på bruken av polykationer innenfor nanomedisinen. Her vil man bruke stoffene til å transportere arvestoff, DNA, inn i celler. Imidlertid har man funnet at nanopartikler av polykationer ødelegger cellemembraner og forstyrrer cellenes funksjon slik at de ødelegges. Dette er sannsynligvis også en viktig mekanisme i den generelt høye giftighet disse stoffgruppene har på vannlevende organismer.

Når det gjelder polymere komponenter som PolyDADMAC, som finnes i Magnafloc 1707, er det viktig å ha kjennskap til den ”totale skjebne over tid” hvis man skal kunne gi en god vurdering av miljøkonsekvensene. Det er flere rapporter som viser at PolyDADMAC i vannrensingsanlegg kan reagere med andre kjemikalier og danne meget kreftfremkallene nitrosaminer. Det er her viktig å presisere at det ikke finnes tilsvarende rapporter fra
utslipp til naturen, men det viser at det er viktig å dokumentere hvordan PolyDADMAC vil brytes ned i det marine miljø. Slik kan det eventuelt utelukkes at det dannes miljøfarlige nedbrytningsprodukter. Konklusjonen på alt dette er at det er mye vi ikke vet om kationenes miljøeffekter. Derfor bør vi være forsiktige med å slippe ut store mengder før vi har bedre oversikt over de potensielle negative effektene.
 

Fakta om gruveavfall

Norge er et av få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Dumping av millioner av tonn med sand og finmasser fører til utradering av økosystemet ved bunnen i det umiddelbare nærområdet. Finpartiklet avfall kan spres med strømmen og påvirke et mye større område. Noen av kjemikaliene som slippes ut med gruveavfallet er til dels svært giftige. Kjemikaliene brukes både i utvinningsprosessen og i et forsøk på å binde mest mulig av finpartiklene slik at spredningen i fjorden begrenses. I tillegg kan fjordsystemene belastes med tungmetaller som finnes i det oppmalte berget som går ut i sjøen. Erfaringer viser at det er vanskelig å begrense området som påvirkes av gruvedumping. Dette forhindrer ikke at stadig flere gruver kysten rundt søker om å få bruke fjordene som avfallsplass.