Hopp til hovedteksten
Søppel
Eksempler på vanlig søppel funnet på havbunnen: A-C: plasthanske, garn som sitter fast i korallrev og trålwire, D: drikkekartong med plastfôring, E-G: plastpose, pakkebånd i korallrev og søppelsekk. 
Foto: Mareano
Utskriftsvennlig versjon

Plast

Utenfor Norge ligger både plast, fiskeutstyr og annet søppel på bunnen i tillegg til det som flyter rundt med strømmene. Vanligvis ser vi bare søppelet som driver i land langs kysten, men på enkelte områder ligger det hele 10 tonn søppel per km2 på bunnen.
På flere av Havforskningsinstituttets tokt registrerer vi søppel både på havoverflaten og på bunnen. Dette forteller om utbredelse, omfang og typer av søppel, i tillegg til endringer
over tid. Registreringene kan brukes som indikatorer for vurdering av miljøtilstand, selv om det generelt er begrenset kunnskap om søppel i norske havområder.
 

Plast er det største problemet

Plast utgjør ca. 80 % av søppelet i havet. Flytende plast kan transporteres med havstrømmene over store områder. Økt forbruk av plast har også økt denne forsøplingen. Et stort antall fugler, sjøpattedyr og havskilpadder dør årlig fordi de setter seg fast i søppelet, eller de forveksler søppelet med mat og får i seg nok til å ta skade av det. Det er anslått at mellom 5 og 13 millioner tonn plast havnet i verdenshavene i 2010. Studier av observerte flytende mikroplastpartikler koblet til oseanografiske modeller klarer bare å gjøre rede for ca. 1 % av dette. Derfor er det fremdeles et åpent
spørsmål hvor plasten og mikroplastpartiklene blir av, for eksempel hvor mye som driver i land på strender, hvor mye som synker ned på havbunnen og hvor mye som blir tatt opp i den marine næringskjeden. 

I naturen brytes plast svært sakte ned og kan derfor akkumuleres over tid. Plast som ligger på stranden eller i overflaten kan langsomt bli brutt ned av sollys. I nedbrytningsprosessen blir plasten gradvis fragmentert. Nedbrytingstiden i havet er ekstremt lang, kanskje flere hundre år. En enkelt plastflaske på avveie vil påvirke havet negativt i rundt 400 år fremover.
 

Hvor kommer det fra?

Søppel i havet kommer fra aktiviteter både på land og til havs, men globalt kommer størstedelen fra land. Det blir gjort forsøk på å estimere årlige tilførsler av søppel til verdenshavene, men disse estimatene er forbundet med stor usikkerhet. I områder med mye fiskeriaktivitet er det observert større forekomster av fiskeredskap på bunnen. Disse kan både fisk og bunndyr sette seg fast i. Det er anslått
at 2700 containere årlig blir mistet på havet på grunn av uhell eller katastrofer. Flytende søppel har en tendens til å samle seg i fjæra, på strender og i havvirvler. Glass, metall og noen plastikktyper synker ned på havbunnen der det kan sette seg fast i koraller eller påvirke annet liv på bunnen, det kan også bli begravd nede i bunnen. Plastposer og annet søppel er observert på mer enn 2000 meters dyp.

Det forskes mye på omfanget av dette og hvilken betydning det har for arter som kan forveksle plastpartikler med mat, og hvordan det igjen kan påvirke økosystemenes funksjon. Miljøgifter, bakterier og virus kan også binde seg til mikroplastpartiklene. Dermed kan plastpartiklene bidra til økt opptak av både miljøgifter og sykdomsfremkallende bakterier og virus hos organismer som tar opp mikroplast. Flytende plast har fordoblet spredningen av invaderende arter og er en mer effektiv spredningsvei enn ballastvann.
 

Forvaltning, regelverk og utvikling av overvåkningsindikatorer

FN har identifisert marin forsøpling som et viktig område, og i EU er marint søppel listet opp som ett av elleve tema hvor det kreves arbeid for å oppnå god miljøstatus innen 2020. Ett av målene er å sikre at egenskaper ved og mengder av marint søppel ikke forårsaker skade på kystmiljø og i åpne havområder. I forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner for de norske havområdene vurderes nye indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser for en rekke påvirkningsfaktorer, deriblant marin forsøpling. Målet er at overvåkning skal kunne brukes til å varsle forvaltningen om endringer som medfører behov for tiltak. 
 
 

 

Marin plastforsøpling

  • Flytende plast kan transporteres langt med havstrømmene, og samler seg ofte i fjæra, på strender eller i havvirvler.
  • Glass, metall og noen plastikktyper synker ned på havbunnen. Der kan de sette seg fast i koraller, havne på eller i bunnen, og påvirke dyrelivet der.
  • Plastposer og annet søppel er observert på mer enn 2000 meters dyp.
  • I naturen brytes plast svært sakte ned og kan derfor akkumuleres over tid